Om innlegget

Skrevet av:
Publisert: 1. september 2015
Oppdatert: 15. oktober 2015
Kategori: Blogg, Prosjekter

Bruk kunnskapen! Hva er kunnskapstranslasjon?

Siden 2008 har mer enn 200 tilbud til sykmeldte vært driftet gjennom ordningen Raskere tilbake. I en ekspertstudie deltok 600 eksperter på sykefraværsarbeid. De krever et kompetanseløft i tilbudet til sykmeldte.

I studien ble først 32 eksperter samlet til et gruppeintervju for å få frem deres erfaringer og synspunkter. De ble bedt om å formidle problemstillinger i dagens tilbud til sykmeldte og foreslå endringer. Deretter deltok 609 eksperter i en spørreundersøkelse. De ble spurt om de var enige i forslagene fra gruppeintervjuet. Når mer enn 70 prosent var enige ble det vurdert som konsensus. De som deltok var representanter fra arbeidsgivere, arbeidstakere, fastleger, Nav-ansatte, fagpersoner fra helsetjenesten og Nav, bedriftshelsetjenesten, koordinatorer for Raskere- tilbake ordningen, brukerorganisasjoner, forskere mfl. Disse hadde til sammen mer enn 5400 års erfaring fra sykefraværsarbeid. De ble spurt i hvilken grad de var enige i 81 ulike påstander fra gruppeintervjuet. Det ble oppnådd konsensus for bare 16 av disse. Halvparten av de det var enighet om handlet om kompetansen i tilbudene.

Dette var deres kompetansekrav: 

Krav I: Kompetansen om inkluderende arbeidsliv må nå spres til helsepersonell, ikke bare på arbeidsplassene. Hele 90 prosent av ekspertene var enige i dette, kun 3 prosent var uenige. Siden Sandman-utvalgets innstilling om et inkluderende arbeidsliv kom i 2000 har norsk arbeidsliv vært gjennom et betydelig kompetanseløft om sykefravær og inkludering. Norske bedrifter har lært at det er forskjell på helse og arbeidsevne, og å se den delen av personen som ikke er syk. De har opparbeidet seg ferdigheter til å tilrettelegge slik at ansatte kan jobbe på tross av helseplager. De fleste av oss har jo litt rusk her og der, og ofte kan det beste også for helsa være å gå på jobb. Ledere sier ikke lengre med oppgitt mine at «jeg kan jo ikke gjøre han frisk». Nærværsarbeidet er godt integrert i daglig drift, der også ledelsen fra topp til bunn vet at de må engasjere seg for å oppnå et lavere sykefravær. Virksomheter har blitt dyktige på dialog, oppfølgingsprosesser og samarbeid med Nav, bedriftshelsetjenesten og fastlegen. De virksomheter som har tatt IA-arbeidet på alvor har ofte opplevd å halvere sykefraværet sitt. Idebanken for inkluderende arbeidsliv forteller ukentlig slike solskinnshistorier. Deler av næringslivet har også oppnådd målet om 20 prosent redusert sykefravær siden avtalen ble inngått.

Spørsmålet nå er om støttefunksjonene, og de som er «gode hjelpere» i sykefraværsarbeidet også tenker slik bedriftene nå gjør. Arbeidslivssentrene i Nav har i tillegg til partene i arbeidslivet gjort en god jobb i norske bedrifter for å oppnå dette kompetanseløftet og endringen i tenkemåte. Kanskje er dette riktig adresse også når helsepersonell skal omvendes?

Krav II: Raskere-tilbake tilbudene trenger bedre tilgang til forskningsbasert kunnskap om hva er effektivt for tilbakeføring. Hele 82 prosent av ekspertene var enige i dette, og kun 5 prosent var uenige. Kravet kan ikke misforstås. Tidligere i denne nasjonale evalueringen har vi også sett at det er store geografiske forskjeller i hvor det oppleves å være minst tilgang til forskning. Det er også store forskjeller mellom de ulike tilbudene om de har tilgang til slik kunnskap. Det er videre en kjent problemstilling at det er lettere å få penger til forskning og vitenskapelig publisering enn til populærvitenskapelig formidling. Å drive med kunnskapstranslasjon som handler om å gjøre forskningsresultater tilgjengelige og brukbare for samfunnet er enda vanskeligere å få finansiert. Dette bør tas alvorlig. Det er også på tide å tenke nytt rundt forskningsformidling og kunnskapstranslasjon. Her er det mye å hente ved å se utenfor Norges grenser.

Krav III: De beste raskere-tilbake tilbudene bør gjøres om til permanente tilbud ut fra dokumenterte resultater. Hele 80 prosent var enige i dette, og 11 prosent var uenige. I dag er det mulig for et raskere tilbake tilbud å få penger til drift år etter år uten at det stilles krav til at effekten av tilbudet dokumenteres. For å vite om et tilbud er effektivt må det gjennomføres effektstudier med robust forskningsdesign. Det er krevende fordi tilbudene har målgrupper med forskjellig potensiale for å komme tilbake i jobb. Det kreves å få vite hvordan det ville ha gått med de sykmeldte hvis de ikke fikk dette tilbudet. Det kan løses ved å ha en sammenlignbar kontrollgruppe som ikke får tilbudet. Å frata sykmeldte muligheter til å få et tilbud de har rett til å få, er etisk utfordrende. Likevel er situasjonen slik at det finnes mange ubrukte muligheter for å få vite mer om effekten av de tilbud som finnes i dag. Myndighetene vil ha et enkelt svar på om raskere- tilbake ordningen er effektiv eller ikke. En ordning med så mange ulike tilbud til et spekter av målgrupper bør effekt-vurderes enkeltvis eller gjennom multisenterstudier der tiltakene er mest mulig like. Da vet en først hva en vurderer effekten av, og kunnskapen kan derved gjenbrukes og repliseres.

Krav IV, V og VI handlet om bruken- og utveksling av kompetanse, og er selvforklarende: Bedriftshelsetjenestens kompetanse bør inkluderes mer i raskere-tilbake ordningen, brukerkompetanse bør oftere vektlegges i planlegging og styring av tilbudene og det er behov for å ha mer utveksling mellom de som tilbyr raskere-tilbake tilbud.

Krav VII handlet om kunnskap om målgruppene for tilbud til sykmeldte: Forskningsbasert kunnskap om risikogrupper for langtidssykefravær og uførhet må brukes mer aktivt for å bestemme hvem som trenger hvilket tilbud. Her var 73 enige og 8 prosent var uenige. Vi vet en hel del om hvem risikogruppene er, og vi vet at ulike grupper profitterer på forskjellige tilbud. Kunnskapen er imidlertid ikke systematisert og tatt i bruk i nasjonal planlegging av slike tilbud. Det er ingenting som hindrer oss i å bruke denne kunnskapen mer.

Den nordiske modellen er mest kjent for at tre parter, myndighetene, arbeidsgiverne, arbeidstakerne samarbeider for å sikre velferd og sosial sikkerhet. Trepartssamarbeidet har bidratt til en rekke betydningsfulle grep for å øke kompetansen og fremme det paradigmeskiftet vi i dag ser konturene av. En støtteportal for sykmeldere har vært siste byggestein i kunnskapsmuren. Men vi er ikke i mål. Kanskje trengs det et fem-partssamarbeid i dette kompetansekrevende feltet? Praksisaktører kan delta mer aktivt med sine erfaringer og forskere kan formidle sin kumulative kunnskap, og bidra med mer enn refering av enkeltstående forskningsresultater.

Uansett løsning bør vi lytte til at ekspertene fortsatt stiller krav til et videre kompetanseløft i arbeidet med sykmeldte.

125 (5)





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *