Kortinfo:
Periode: 2013-2017
Prosjekttype:

Kompetanseprosjekt

Partnere:

Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Akershus, Tilburg University, Sykehuset Innlandet, Oslo Universitetssykehus

Personer:

Randi Wågø Aas, Lise A. Haveraaen, Lisebet Skeie Skarpaas, Evelien Brouwers, Unni Sveen, Hildegunn Sagvaag

Produkter & tjenester: Kvalifiseringsprogram. Kunnskapsportal. Franchise. Databank.

I dette kompetanseprosjektet søker vi å avdekke forhold som kan bidra til at personer med ervervet hjerneskade kan delta i arbeidslivet, i et omfang som oppleves riktig for den enkelte. Dette gjøres både gjennom å følge implementeringen av nye tilbakeføringstilbud til denne gruppen, men også gjennom å gjøre en kunnskapsstatus av internasjonal forskning. Derved kan det bli lettere for de som tilbyr slike tjenester, samt personene selv og deres nettverk å få tilgang til hva vi vet gjennom forskning. 

Studier viser at mellom 30% og 65% returnerer til arbeid etter skaden, hvor i gjennomsnitt 40% kommer tilbake i arbeid innen to år. For å øke sannsynligheten for vellykket deltakelse i arbeidslivet for personer med ervervet hjerneskade, er det viktig å vite hvilke forhold som fremmer og hemmer slik deltagelse.

Hvert år får et betydelig antall personer redusert sin arbeidsevne som følge av ervervet hjerneskade. Betegnelsen ervervet hjerneskade omfatter skade eller sykdom i hjernen som ikke er medfødt, men som påføres seinere i livet. Ervervet hjerneskade kan være forårsaket av både traumatiske og ikke-traumatiske hendelser. En traumatisk hjerneskade skyldes ytre slag eller støt mot hodet, og er vanligvis forårsaket av trafikkulykker, fallulykker og vold. Ikke-traumatiske hjerneskader skyldes sykdom, som hjerneslag, infeksjonssykdommer og hjernesvulst. Den vanligste årsaken til ervervet hjerneskade er hjerneslag.

Ervervet hjerneskade kan påvirke sensomotoriske, kognitive, atferdsmessige og emosjonelle funksjoner. Følgetilstander som for eksempel depresjon og følelsesmessige forstyrrelser er ikke uvanlig. Mange av de som får en ervervet hjerneskade opplever sammensatte problemer, og mange støter på betydelige utfordringer når de skal tilbake i arbeid.

Forskning har vist at redusert sannsynlighet for tilbakeføring ikke bare skyldes følgetilstander av hjerneskaden, men også mangler ved kunnskap og den oppfølgingen som gis. I mange tilfeller er manglene knyttet til svak koordinering av tjenester, dårlig kommunikasjon mellom hjelpeinstanser, og manglende kunnskap om bla. kognitive funksjonsutfall. I tillegg kan ulike forhold ved arbeidsplassen påvirke hvor lett det er å komme tilbake.

Det er derfor viktig å samle og presentere forskningen rundt hva som er effektivt tilbud til denne gruppen, slik at de som yter tjenester og koordinerer tilbakeføring av sykmeldte kan jobbe kunnskapsbasert. Vi vil også forsøke å finne forskning der personer med hjerneskade selv beskriver sine erfaringer med hjelpeapparatet, og veien tilbake til arbeid.