Om innlegget

Skrevet av:
Publisert: 21. mars 2017
Oppdatert: 21. mars 2017
Kategori: Blogg

Kan økt foreldrekompetanse bidra til å forebygge frafall fra videregående skole? Vanlige misoppfatninger om statistikk

Mange av oss vil i løpet av livet oppleve utfordringer knyttet til helse og levevaner. Måten vi lever livet og de vanene vi tilegner oss kan noen ganger skape utfordringer for egen helse og velvære. Konsekvensene av slike vaner kan ofte unngås ved å endre livsstil. Men hvordan kan vi på best mulig måte hjelpe mennesker til å endre usunne helsevaner? 

I profesjonelle møter med mennesker som har helse- og livsstilsutfordringer, kan det være fristende å komme med velmenende råd. Lang erfaring og faglige ekspertise kan lett «friste» hjelpere til å tro at personen trenger å bli fortalt hva han/hun bør eller ikke bør gjøre for å leve et sunnere liv. Likevel blir mange av disse tipsene og rådene ikke etterfulgt i praksis. Muligens handler dette om at det ikke er andres meninger eller råd som øker vår motivasjon for endring.

Motiverende samtale (MI) er en målfokusert og forskningsbasert samtalemetode som har som formål å styrke en persons indre motivasjon til å endre vaner. Samtalemetodikken ble utviklet innen alkohol- og misbruksområdet på begynnelsen av 1980-tallet av den amerikanske psykologen William R. Miller. Den rådende forståelsen på rusfeltet hadde lenge vært at formaning, moralisering og overtalelse var nødvendig og effektivt for å få mennesker med alkoholproblemer til å endre atferd. I MI er imidlertid en av grunntankene at mennesker som har et overforbruk av alkohol ofte er ambivalente til eget forbruk. Dette innebærer gjerne at vedkommende har erfart at høyt alkoholforbruk kan skape utfordringer, samtidig som alkoholen gir gevinster og positive opplevelser. Dette kan skape motsetningsfulle tanker knyttet til eget alkoholforbruk.

Et møte med en profesjonell som forsøker å overtale eller instruere vedkommende til å redusere forbruket, kan ofte virke mot sin hensikt, og bidra til økt motstand for endring. I MI er man derfor opptatt av å lete etter hvilke grunner, ønsker, evner og behov den enkelte selv har for å gjøre endringer knyttet til egne helsevaner. På denne måten vil man fremkalle og forsterke en indre motivasjon for endring.

MI er først og fremst et holdningssett hvor respekt, empati og autonomi står helt sentralt.  Dette innebærer at den profesjonelle ikke er ekspert på andres problem, men tilbyr en profesjonell samtale hvor den andre får anledning til å reflektere over egne vaner og livsstil. Troen på at endring kan skje, og troen på egen mestring, er av betydning for at vi mennesker orker å gå i gang med endringer i eget liv. I tillegg er opplevelsen av selvbestemmelse viktig for å skape engasjement og motivasjon for endring av helsevaner. I en MI-samtale vil den profesjonelle utøve sin kunnskap ikke bare gjennom sitt holdningssett, men også gjennom samtaleferdigheter og strategier. Ved å bruke gode spørsmål, refleksjoner, bekreftelser og oppsummeringer bidrar den profesjonelle til å løfte frem den andres perspektiv og syn på egen situasjon.

Studier har vist at hvordan vi mennesker snakker om vår livsstil og helsevaner har betydning for endringsutfallet. Hvis vi for eksempel snakker mye om de positive sidene ved å drikke alkohol eller snakker mye om hvor vanskelig det er å drikke mindre, så vil dette kunne medvirke til at vi fortsetter å drikke som før. I MI har derfor den profesjonelle et ansvar for å sette fokus på, og forsterke det som personen sier vedrørende endring. Jo mer personen selv snakker om sine ønsker og behov for endring, desto større er sjansen for at endring vil finne sted.

En rekke studier har vist at MI er effektiv som kortidsintervensjon (kortere samtaler på 5-30 minutter). Metoden kan benyttes som en isolert intervensjon, men er også effektiv i kombinasjon med andre behandlingsmetoder. Selv om MI startet innen behandling av alkoholproblemer, har forskning vist at MI har positiv effekt også innen annen helserelatert atferd. I dag er metoden tilpasset motivasjonsarbeid inne flere fagfelt, blant annet innen fysioterapi, medisin, skole, arbeid med ungdom, psykisk helsearbeid, og i kriminalomsorgen.

Silje Lill Rimstad arbeid til daglig ved Kompetansesenter Rus (KoRus) i region vest Stavanger.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *