Kort om studien:
Publisert år: 2006
Land: Sverige
Design: Tidsserieanalyser
Gruppe: Varierte arbeidsgrupper
Kjønn: Menn

Studiens hovedbudskap:

Beregninger viser at reduserte alkoholavgifter er knyttet til økt alkoholkonsum på landsbasis.

Økt alkoholkonsum, selv relativt små endringer, er knyttet til betydelig økt forekomst av alkoholrelaterte skadevirkninger, herunder sykefravær.

I denne studien der en har gjort en beregning basert på nasjonale salgstall og sykefraværsdata, ble det undersøkt hvordan regulering av prisnivå på alkohol kan påvirke vårt alkoholkonsum og sykefravær. Beregningene viste at reduserte priser på alkohol kan bidra til økt alkoholkonsum. Selv små endringer i økt konsum, kan bidra til betydelig økning i sykefravær.

I Skandinavia har to virkemidler tradisjonelt vært brukt for å redusere alkoholrelaterte skadevirkninger i samfunnet; regulering av prisnivå (alkoholavgifter) og regulering av tilgjengelighet (statlige monopolutsalg og regler for skjenkebevilling).

Synopsis

I denne studien ble det undersøkt hvorvidt en reduksjon i alkoholavgifter kan påvirke det nasjonale alkoholkonsumet per innbygger. Det ble også gjort en analyse av forekomsten av sykefravær. Dette ble undersøkt ved å gjøre en beregning av en slik utvikling over tid (en tidsserie-analyse).

Studiens datamateriale bestod hovedsakelig av tilgjengelig registerdata for menn i tidsperioden1950-1995. Alkoholkonsum ble delvis målt gjennom salgstall fra Systembolaget (tilsvarende Vinmonopolet i Norge) og delvis gjennom nasjonale befolkningsundersøkelser. Et epresentativt utvalg ble spurt om hvor mye alkohol de har kjøpt i forbindelse med reiser den siste måneden, og i hvilken grad de har anskaffet alkohol fra andre kilder ,som hjemmeprodusert alkohol og privatimportert alkohol.

Sykefravær ble målt ved hjelp av tilgjengelige registerdata. Studien undersøkte også forekomsten av andre skadevirkninger (alkoholrelaterte dødsfall og forekomst av dødsulykker, selvmord, drap og overfall).

For å regne ut endring i konsum og skadevirkninger ble det først beregnet forventet økning i alkoholkonsum som følge av reduserte alkoholavgifter. Deretter ble forventede endringer i skadeforekomst som følge av økt konsum beregnet.

Det antatte alkoholkonsumet i Sverige på studietidspunktet var 10,4 liter pr. innbygger pr. år. En reduksjon i alkoholavgifter på henholdsvis 40% for brennevin og 15% på vin, ble beregnet til å øke alkoholkonsumet med 0,35 liter pr. innbygger pr. år. En slik økning kan fremstå tilsynelatende ubetydelig, men det ble beregnet at denne økningen vil medføre 1,6 millioner flere sykefraværsdager pr. år i befolkningen. I tillegg ble det fremhevet at det økte konsumet vil innebære 300 flere dødsfall og mer enn 1500 flere overfall per år.

Kommentar

Spørsmålet denne studien stiller er hvordan reduserte alkoholavgifter kan påvirke hvor mye alkohol vi drikker, og konsekvensene av dette for samfunn og arbeidslivResultatene av beregningene viser at lavere avgifter øker konsumet, og at økt konsum i tur henger sammen med hyppigere forekomst av alkoholrelaterte skadevirkninger, herunder økt sykefravær.

Det er viktig å være oppmerksom på at studien er en tidsseriestudie basert på aggregerte data (data som er slått sammen fra ulike kilder og forenklet),. Dette gjør det ikke mulig å trekke konklusjoner om årsaksforhold. I realiteten kan det også finnes årsaksfaktorer som ikke ble identifisert i studien. Studiens konklusjoner forutsetter at empiriske historiske sammenhenger er gyldige også i fremtiden og at det ikke finner sted betydelige endringer i det faktiske årsaksbildet foruten endringer i alkoholkonsum. En klar svakhet ved studien er at den bygger på sykefraværsdata kun for menn.

Studien fremstår likevel med klare styrker, eksempelvis knyttet til at analysene er basert på lange tidsserier av sammenliknbare data og at utregning av sykefravær var basert på registerdata, og derved ikke selvrapportert.



Dette er en omtale av:

Andreasson, S., Holder, H. H., Norstrӧm, T., Ӧsterberg, E., & Rossow, I. (2006). Estimates of harm associated with changes in Swedish alcohol policy: Results from past and present estimates. Addiction, 101, 1096-1105.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *