Kort om studien:
Publisert år: 2016
Land: Norge
Design: Kvalitativ intervjustudie
Gruppe: Ledere som har hatt unge med psykiske helseproblemer i arbeidspraksis
Alder: 21-65
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Ledere erfarer relasjonelle dilemmaer knyttet til å ikke ville forhåndsdømme, hvor mye de ønsket å vite om helseproblemene og likestilling mellom ansatte med tanke på tilrettelegging.

Arbeidspraksis i ordinær virksomhet vil ifølge lederne være mest effektiv når alle de involverte aktørene er motiverte, og erkjenner at samarbeidet må være en kontinuerlig prosess.

En kvalitativ intervjustudie av 15 ledere som hadde hatt unge med psykiske helseproblemer i arbeidspraksis viste at lederne opplever ulike utfordringer og dilemmaer. Lederne erfarte utfordringer knyttet til motivasjon og kontinuitet i prosessen. I tillegg avdekket studien to relasjonelle dilemmaer vedrørende kunnskap om den ansattes utfordringer og graden av særbehandling i forhold til andre ansatte i bedriften.

Mange med psykiske helseproblemer opplever å bli ekskludert fra arbeidsmarkedet, til tross for et ønske om å være i lønnet arbeid. De siste årene har vi sett en sterk økning i antall unge voksne som blir uføretrygdet. Mange av disse har psykiske utfordringer som gjør det vanskelig å komme inn i arbeidslivet. At unge mennesker som ønsker å være i arbeid blir ekskludert er en stor utfordring både for den det gjelder og for samfunnet, i form av redusert helse, livskvalitet og økonomi.

En voksende mengde forskning viser at arbeidspraksis i ordinær bedrift er den mest effektive måten å få- og beholde en jobb på- for personer med redusert arbeidsevne. Dette har de siste årene endret oppfølgingen til de som sliter med psykiske helseproblemer i retning mot trening og oppfølging i det ordinære arbeidslivet. På denne måten er arbeidsplassens mulighet og vilje til å ta imot unge med utfordringer blitt enda mer sentral for å oppnå inkludering. Tidligere studier har også vist at lederes engasjement har betydning for suksess.

Synopsis

Målet med studien var å belyse lederes erfaring med å ha unge med psykiske helseproblemer i arbeidspraksis i ordinære bedrifter, og hvilke utfordringer de opplevde i forhold til å integrere og støtte arbeidstakerne i denne prosessen.

Studien ble gjennomført som en kvalitative intervjustudie, hvor 15 ledere fra ulike bedrifter i privat og offentlig sektor deltok i individuelle intervjuer. Intervjuene var bygget opp rundt en delvis strukturert intervjuguide, hvor informantene ble spurt om å dele sine erfaringer. Åpne spørsmål ble også brukt for å få informantene til utdype og bekrefte tidligere utsagn. Tre forskere deltok på intervjuene, som hadde en varighet på mellom én og to timer. Sammenlagt hadde lederne erfaring med  105 unge arbeidstakere med psykiske helseproblemer i arbeidspraksis, med et gjennomsnitt på sju arbeidstakere hver. Intervjuene ble skrevet ut som tekst, som deretter ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse.

Informantene tok i hovedsak opp to relasjonelle dilemmaer: (1) lederne var redde for å forhåndsdømme  arbeidstakerne som kom til bedriften via arbeidspraksistiltakene, og hadde derfor ambivalente følelser knyttet til omfanget av informasjon de ønsket om dem på forhånd, og (2) lederne var usikre på om de skulle behandle alle ansatte i bedriften likt, eller om de skulle gi særbehandling til ansatte som kom til bedriften via arbeidspraksis. Disse to problemstillingene ble relatert til to ulike lederperspektiver; det ressursorienterte og det problemorienterte perspektivet. På den ene siden ønsket lederne å gi arbeidstakerne en ny start, der alle ansatte ble behandlet likt. På den andre siden ønsker lederne å ha informasjon om de psykiske helseproblemene i forkant, for å kunne tilrettelegge og bruke arbeidskraften på best mulig måte. Lederne beveget seg i stor grad mellom disse perspektivene, og var ikke bare enten ressurs- eller problemorientert.

Det ble også identifisert seks utfordringer knyttet til integrering av arbeidstakerne i bedriften (se tabell nedenfor). Disse seks utfordringene ble knyttet til to hovedområder: motivasjonsutfordringer og utfordringer knyttet til kontinuitet i prosessen med arbeidspraksis. Motivasjonsutfordringene handlet om motivasjon for å etablere arbeidspraksis i bedriften både for arbeidstakeren og alle andre involverte aktører. I tillegg handlet det om motivasjon for å engasjere seg i en åpen og ærlig relasjon, som tillot å sette realistiske mål for praksisperioden. Kontinuitetsutfordringene handlet om å opprettholde samarbeidet i ulike faser av praksisperioden, og mellom arbeidstakeren og lederen i tillegg til andre involverte aktører.


Motivasjonsutfordringer:

  • Å ha erfaring med arbeidspraksis økte sjansen for at leder ville ansette gjennom ordningen på nytt
  • Å utvikle et realistisk bilde av situasjonen
  • Å være åpen og ha kunnskap om de psykiske helseproblemene

Kontinuitetsutfordringer:

  • Å opprettholde samarbeidet med arbeidstakeren gjennom arbeidspraksisen
  • Å bygge og vedlikeholde en god relasjon mellom leder og arbeidstaker
  • Å sørge for kontinuitet i samarbeidet med NAV og andre aktører

Kommentar

Målet med denne studien var å belyse lederes erfaringer med å ha unge med psykiske helseproblemer i arbeidspraksis, og utfordringer knyttet til denne prosessen.

En styrke med studien er at lederne hadde ulik bakgrunn og kom fra en rekke ulike bedrifter som representerte varierte arbeidsoppgaver fra både privat og offentlig sektor. Lederne hadde til sammen mye erfaring med å ha unge i arbeidspraksis, og kunne derfor gi en rik beskrivelse av sine erfaringer. Utvalget av ledere som deltok i denne studien kom imidlertid fra ett område i Norge, og vi kan derfor ikke si at dette gjelder for alle ledere som har unge i arbeidspraksis generelt. Likevel er det ingen grunn til å tro at erfaringene disse lederne sitter på vil være annerledes enn for andre regioner. Funnene fra studien finner også støtte i tidligere forskning, noe som styrker resultatene.

I denne studien har man valgt et lederperspektiv, og resultatene tolkes i forhold til teorier på ledelse. Arbeidspraksisprosesser har imidlertid flere involverte aktører som antagelig vil ha andre perspektiver og erfaringer i forhold til denne prosessen. Å sammenlignet erfaringer fra ulike aktører ville bidratt til å gi et mer helhetlig bilde i forhold til utfordringer knyttet til arbeidspraksis i ordinære bedrifter. Likevel er det viktig å få fram ledernes erfaringer i slike prosesser.

Tre forskere bidro i intervjusituasjonen. Disse har ulike bakgrunn og erfaringer, noe som kan ha påvirket datainnsamling- og analyseprosessen. En del av intervjuet besto av åpne oppfølgingsspørsmål, og forskernes interesser og bakgrunn kan ha styrt hva som ble vektlagt i den videre samtalen. Dette vil også legge føringer på hvordan dataene ble tolket i analysene. På grunn av etiske retningslinjer var det heller ikke mulig å stille spørsmål knyttet til spesielle hendelser eller personer. Vi vet derfor ikke hvor alvorlige helseproblemene til arbeidstakerne var, og kan ikke si noe om de er representative for alle som deltar i slike arbeidspraksisprogrammer. Det kan derfor være vanskelig å si hvem disse erfaringene gjelder for.



Dette er en omtale av:

Skarpaas, L. S., Ramvi, E., Løvereide, L., & Aas, R. W. (2016). Maximizing work integration in job placement of individuals facing mental health problems: Supervisor experiences. Work, 53(1), 87-98 12p. doi:10.3233/WOR-152218


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *