Om innlegget

Skrevet av:
Publisert: 29. desember 2016
Oppdatert: 6. januar 2017
Kategori: Blogg, Forskning

Vanlige misoppfatninger om statistikk Bruk kunnskapen!

Ledere som følger opp ansatte med psykiske problemer kan oppleve dilemmaer ved hvor mye man må eller ønsker å vite om situasjonen. Selv om mennesker med psykiske helseproblemer ønsker å jobbe i det ordinære arbeidslivet, og forskning viser at arbeid fremmer helsa til de fleste, står fortsatt store deler av denne befolkningen utenfor arbeidslivet. Ledere i arbeidslivet har en sentral rolle i inkludering på arbeidsplassen, både faglig og sosialt. Hvordan kan ledere best møte unge med psykiske helseproblemer for å inkludere dem på arbeidsplassen?

I en studie av lederes erfaringer med å ha unge voksne med psykiske helseproblemer i arbeidspraksis kom det fram at ledere står i ulike dilemmaer. Disse er knyttet til hva de får vite og ønsker å vite om de psykiske helseproblemene, og ulike perspektiver på hvordan de best kan inkludere arbeidstakeren.

Ledere ønsker å tilrettelegge arbeidsoppgaver og situasjonen på arbeidsplassen slik at den som er i arbeidspraksis opplever å mestre og kunne delta. Men for å kunne tilrettelegge trenger de å vite noe om den ansattes utfordringer med å delta i arbeidslivet. Dette er opp til den ansatte om han eller hun ønsker å dele med arbeidsgiveren, og det varierer veldig hvor åpen den som er i arbeidspraksis ønsker å være. Naturlig nok! Det er fortsatt en del tabu rundt psykiske lidelser, og mange vil nok oppleve å dele dette som for privat. Frykt for ekskludering, å ikke få fortsette arbeidsforholdet, eller at kollegaene skal snakke om de psykiske utfordringene bak ryggen på en, kan hindre åpenhet. Ledere kunne også oppleve at dersom den ansatte delte mye om sine utfordringer, kunne det bli for tett og nært, og for mye å bære i rollen som leder.

Det kom også fram at noen ledere ikke ønsket å vite så mye om den psykiske lidelsen som kunne være en av grunnene til behovet for arbeidspraksis. Disse ønsket å behandle alle arbeidstakerne likt, og ville unngå å forskjellsbehandle ansatte på bakgrunn av psykiske utfordringer.

Lederne viser to ulike perspektiver knyttet til å ta imot unge voksne i arbeidspraksis. Noen var ressursorienterte. De så etter det som var friskt hos arbeidstakerne, og fokuserte på den enkeltes ressurser. Andre var problemorienterte, de ønsket å vite om de psykiske utfordringene og lære mer om disse. De var opptatt av hva som skulle til for å tilrettelegge best mulig på arbeidsplassen for den enkelte ut fra utfordringene de hadde.

Lederne i denne studien beveget seg mellom disse perspektivene og dilemmaene, mellom ønsket om å tilrettelegge og ønsket om å behandle alle likt, og mellom å se ressursene og se utfordringene. Å være bevisst disse dilemmaene, og å ha en god dialog om ulike perspektiver og forventninger, kan være til hjelp for leder i møte med ansatte med psykiske helseproblemer. Lederne har viktig kunnskap om arbeidslivets krav og mulighetene for tilrettelegging. Sammen med helsepersonell og Nav kan de skape arenaer og muligheter som fremmer inkludering i arbeidslivet – når den ansattes ønsker og behov står i sentrum for dialogen.

Se filmen Å vite eller ikke vite?

Les artikkelen fra studien





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *