Om innlegget

Skrevet av:
Publisert: 20. januar 2017
Oppdatert: 20. januar 2017
Kategori: Blogg

Kan helsevaner endres gjennom motiverende samtale? Å vite eller ikke vite?

Statistikk er noe de fleste av oss må forholde oss til i hverdagen og yrkeslivet. Lærer du deg å unngå disse vanlige misforståelsene om statistikk skjønner du litt mer av samfunnet rundt deg.

Dette skjedde samtidig, da må jo det ene være årsak til det andre? Når to ting skjer samtidig eller følger etter hverandre, er mange raske med å anta at det ene forårsaket det andre. For eksempel vil politikerne gjerne ta æren når arbeidsledigheten går ned, og forklare det med at de har satt inn nye tiltak for de arbeidsledige. Men nedgangen i ledighet kan skyldes noe helt annet, som økonomisk oppsving generelt. Når to fenomener inntreffer samtidig, kan det skyldes tilfeldigheter.

Når to fenomener inntreffer samtidig, kan det også skyldes et tredje fenomen som påvirker begge de to faktorene vi er interessert i. Dette kalles falsk årsakssammenheng (spuriøsitet) og er egentlig et nokså banalt fenomen som vi alle tar hensyn til i hverdagen. Selv om vi vet at det å ta taxi hjem en lørdagskveld henger sammen med å ha vondt i hodet dagen etterpå, beskylder vi ikke Oslo Taxi for å forårsake hodepine. Vi skjønner at både det å ta taxi og hodepinen henger sammen med et tredje, bakenforliggende fenomen: Alkohol. Alkoholinntak påvirker både sjansen for å ta taxi og sjansen for hodepine.

En kan ikke sammenligne epler og pærer. Skal vi skjønne mer av samfunnet rundt oss, er det nyttig å vurdere om det vi ser kan være en falsk årsakssammenheng. Hvis du for eksempel lurer på om det er tryggere å føde på sykehus eller ved hjemmefødsel, kommer du ikke langt ved å sammenligne andel fødselsskader på Rikshospitalet og ved hjemmefødsler. Her kan risikosvangerskap være et bakenforliggende fenomen som påvirker både fødested og risiko for fødselsskader. Kvinner som i utgangspunktet er i risikosonen for fødselsskader føder oftere på steder som Rikshospitalet, og sjeldnere hjemme. Det er altså en seleksjon: Det er ikke tilfeldig hvem som er i hvilken gruppe. Da kan vi ikke konkludere med at Rikshospitalet er et farlig sted å føde, selv om en større andel av fødslene her ender i skader. For å si noe sikkert om det, må man se på forskningen som sammenligner hjemmefødsler og sykehusfødsler hvor risikoen var lik i utgangspunktet.

Falske årsakssammenhenger er aktuelle i mange politiske diskusjoner. Kan man for eksempel si at det var feil av Norge å avskaffe permanent bevæpningen av politiet fordi statistikken viser at politiet skyter mer i de landene hvor politiet er permanent bevæpnet? Nei, fordi et tredje, bakenforliggende fenomen kan ha forårsaket både bevæpningen og politiskytingen i disse landene: Høyt kriminalitetsnivå kan både gi økt sjanse for at politiet bevæpnes og for at politiet involveres i skuddvekslinger. Det kan være mange gode argumenter for å avvæpne politiet, men enkle sammenligninger av land med og uten bevæpnet politi er ikke et godt nok argument.

Skal vi da tro på statistikken? Statistikk i seg selv er hverken gullstandard eller tøv. I mange tilfeller er statistikk vår sikreste kilde til kunnskap om verden. Med gode statistiske teknikker, gjennomtenkte spørreundersøkelser, eksperimenter og data fra offentlige registre kan tall gi oss mye kunnskap. Løsningen er ikke å slutte å tro på all statistikk, men å være kritisk til hvilken statistikk man tror på og begrensningene for hva den kan si noe om.

Silje Bringsrud Fekjær er professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter av boken «Statistikk i praksis».





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *