Kortinfo:
Periode: 2016-2018
Prosjekttype:

Kompetanseprosjekt. Tjenesteinnovasjon

Partnere:

Universitet i Stavanger (prosjekteier), NAV-Rogaland, NAV-Sør-Trøndelag, Arbeids- og velferdsdirektoratet (finansiering)

Personer:

Randi Wågø Aas, Anneline Teigen, Arve Winsnes, Ole Terje Herredsvela, Ann Kristin Løe, Fjoralba Sadja, Lise Aasen Haveraaen, Unnur Osk Sigurdardottir, Astri Sandvik, Elin Grønsnes, Heidi Fossen, Inge Larsen, Reidun Bjelland

Produkter & tjenester: Kunnskapsoppsummering. Forskningsbasert tjenesteinnovasjon – nytt kunnskapsbasert tiltaksprogram

Presenter bidrar med kunnskapstranslasjons- og innovasjonskompetanse i et prosjekt ved Universitet i Stavanger som heter «Hva nå?», og som retter seg mot langtidssykmeldte på arbeidsavklaringspenger (AAP). Prosjektet er i hovedsak finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

 Målet med Presenters bidrag i prosjektet er å utvikle et nytt kunnskapsbasert tilbud til langtidssykmeldte på «AAP-beholde arbeid» (de som fortsatt har et arbeidsforhold). I dette prosjektet vil vi først gjøre opp kunnskapsstatus i internasjonal forskning om hva som er virksomme komponenter i tilbud til langtidssykmeldte. Tilbudet vil deretter utvikles gjennom tjenesteinnovasjon, hvor forskningsbasert kunnskap vil kombineres med klinisk erfaring og ekspertise.

 Det nye tiltaks-programmet vil bli implementert ved enkelte store NAV-kontor i Rogaland og Sør-Trøndelag, og effekten av både implementeringen og tilbakeføring til arbeid vil bli vurdert for tiltaksgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen som får det de ellers ville ha fått. Hensikten er at vi, ved prosjektets slutt vil kunne ha en effektiv kunnskapsbasert oppfølging, som er skalerbar til resten av Norge.

Tidligere forskning har vist at det kun er 10-20 av de sykmeldte står for 80-90 prosent av sykefraværet. For å kunne redusere fravær fra arbeidslivet slik at det monner, trenger de med langvarig fravær fra arbeidslivet kunnskapsbasert oppfølging og oppmerksomhet. Dette gjelder spesielt de langtidssykmeldte, og de som er i overgangen til – og over på AAP.

Tall fra NAV viser at nærmere 150.000 personer var på ytelsen AAP i 2015. Blant de med høyest potensiale for deltagelse i arbeidslivet er personer som blir satt på ordningen «AAP -beholde arbeid». Disse har altså fortsatt en arbeidsgiver. Denne gruppen omfatter cirka 30.000 arbeidstakere. En intern gjennomgang i et NAV-fylke viser at 15 prosent av mottakere på AAP ikke har fått noen oppfølging de siste 6 månedene. Videre viser erfaringer i NAV at arbeidsgiver ofte ikke vet hvilken rolle de skal spille overfor denne gruppen. Det opprinnelige målet om å opprettholde arbeid kan derved være lite realistisk, og pengeutbetalingsperioden blir langvarig og vedvarende, med påfølgende redusert sannsynlighet for en effektiv tilbakeføring til arbeid. Det synes derfor å være et behov for å definere hva oppfølgingen til disse mottakerne bør inneholde, hvordan oppfølgingen bør være organisert og bli implementert i NAV-hverdagen, og hvilken kompetanse den må inneha for å kunne gi effekt.

Prosjektet er delt i tre prosjektpakker: (1) Tjenesteinnovasjonsstudien, (2) Implementeringsstudien og (3) Effektstudien.

Delstudier i hele prosjektet «Hva nå?»

Prosjektpakke I: Tjenesteinnovasjon

I dette delprosjektet vil vi benytte en forskningsbasert tjenesteinnovasjonsmetodikk. Den vil bli organisert som et Presenters Tjenesteinnovasjonsverksteder, der aktuelle aktører deltar, der praksiserfaringer presenteres, der forskningen legges på bordet og der vi sammen utvikler tjenestetilbudet. Alt tas opp på bånd og transkriberes, før det gjøres en innholdsanalyse av materialet.

Prosjektpakke II: Implementering

Det gjennomføres en prosessevaluering når implementeringen av intervensjonen skjer. Denne skjer i tråd med internasjonal anerkjente metoder. I dette prosjektet brukes PARiHS som omhandler hvordan en kan oppnå en suksessfull implementering av forskning til praksis, ved å styrke forskningsgrunnlaget, klargjøre konteksten og fasilitere prosessen. Læringsutbyttet av online-kurs til de som tilbyr intervensjonen vil også bli kartlagt.

Prosjektpakke III: Effektstudie

Effekten av tilbudet vil evalueres gjennom en randomisert kontrollert studie, der innsamlet resultater kobles med registerdata fra FD-trygd. Implementeringsprosessen vil evalueres gjennom anerkjente metoder for prosessevaluering. Oppfølgingstidspunkter for datainnsamling vil være 3 måneder, og med muligheter for å måle effekter etter 6 og 12 måneder.