Om innlegget

Skrevet av:
Publisert: 16. januar 2018
Kategori: Blogg

Digitale fortellinger som forskningsformidling?

Et meningsfylt innhold i hverdagen er like viktig for personer med en psykoselidelse som for andre. Deltakelse i arbeidslivet er en sentral verdi i samfunnet og er med på å fremme opplevelse av mestring og felleskap. Arbeid er dessuten forbundet med symptombedring, færre innleggelser og bedre oppfølging av behandlingstiltak for personer med psykoselidelser.

Studier viser at så mange som 70 % av personer med schizofreni uttrykker et ønske om arbeid. I en undersøkelse gjort blant førstegangssyke fant man at retur til arbeid og utdanning var de viktigste målene, mens reduksjon i symptomer ble rangert som langt mindre viktig. Til tross for dette og samfunnspolitisk vilje til økt arbeidsdeltakelse for alle, er den faktiske sysselsettingen i gruppen svært lav. Kun mellom 5 og 10 % er i arbeid i norske studier. Det er altså fortsatt behov for målrettet satsning på arbeid for gruppen med alvorlige psykiske lidelser.

Forskjellen mellom antall personer som ønsker arbeid og de som faktisk er i arbeid skyldes trolig en kombinasjon av flere faktorer. Både ytre, samfunnsrelaterte faktorer og indre faktorer som positive og negative psykosesymptomer har betydning for arbeidsdeltagelse. En tredje og mindre utforsket symptomkategori er kognitive vansker. Kognitive vansker er et kjernetrekk ved psykose og innebærer å ha problemer med for eksempel konsentrasjon, hukommelse, tempo- og såkalte eksekutive (evne til å gjennomføre) funksjoner. Vanskene er svært hyppige; det anslås at inntil 75 % har vansker på ett eller flere slike områder.

Kognitive vansker har en sterk sammenheng med arbeidsfunksjon. Vanskene er relativt stabile og bedres kun i svært liten grad av tradisjonell behandling som samtaleterapi og medikamenter. De kan derfor ofte lett bli «glemt» ved både behandling og arbeidsrehabilitering for denne gruppen.

Kognitiv trening er systematisk opptrening av ulike kognitive funksjoner gjennom øvelser på datamaskin. I tillegg vektlegges fokus på alternative strategier og tiltak for å kompensere for de kognitive vanskene. Kognitiv trening bygger på hjernens evne til endring som følge av trening og erfaring. Formålet med treningen er å bedre funksjon (f.eks. arbeidsfunksjon) gjennom å bedre kognisjon. Kognitiv trening fungerer best dersom den kombineres med arbeidsrehabilitering. Da får man mulighet til å jobbe med overføring mellom trening og arbeid, og å tilrettelegge for kognitive vansker slik de kommer til uttrykk i arbeidssituasjonen.

I prosjektet Jobbmestrende Oppfølging (JMO) fikk deltakerne kognitive trening to ganger i uken over en periode på seks måneder. I tillegg var de i en arbeidssetting. Treningen ble gjennomført av jobbspesialister. Etter ett år var ca. 75 % av deltakerne i arbeid. To år etter var 60 % i arbeid. Vi har da tatt med både skjermet og lønnet arbeid, i tillegg til praksis i ordinære bedrifter. Ved to års oppfølging var 21 % i ordinær lønnet jobb.

Vi fant videre sammenhenger mellom kognisjon og arbeidsfunksjon. Deltakerne hadde markerte kognitive vansker ved oppstart i prosjektet. Personer med større grad av vansker var oftere i skjermet arbeid før oppstart av den kognitive treningen. Etter gjennomført kognitiv trening fant vi forbedringer på en rekke kognitive mål. Særlig gjaldt dette arbeidsminne, oppmerksomhet og verbal innlæring, men også på generell kognitiv funksjon. Bedringen i kognitiv funksjon hang sammen med (predikerte flere) timer i arbeid.

Funnene fra JMO peker på viktigheten av arbeid for personer med psykoselidelser. Til tross for kognitive vansker og psykosesymptomer klarte deltakerne både å komme i arbeid og å stå i arbeid over tid. Kognitive vansker kan både bedres med kognitiv trening, og tilrettelegges for på arbeidsplassen. Nyere studier viser dessuten at kognitiv trening (og kognitiv atferdsterapi) kan være verdifulle tilleggselementer i arbeidsrehabilitering, også ved individuell jobbstøtte (IPS). Kombinasjonen av JMO og IPS skal derfor prøves ut i et prosjekt ved Seksjon for Tidlig Psykosebehandling (TPB) ved Oslo Universitetssykehus med oppstart 18. januar 2018.

Forhåpentligvis kan kombinasjonen av de to metodene JMO og IPS bidra til enda større grad av skreddersøm når det gjelder arbeidsrehabilitering for denne gruppen. Målet er å opprettholde fokus på ordinært arbeid samtidig som sykdomsrelaterte utfordringer knyttet til psykoselidelser adresseres spesifikt. Dette håper vi at skal muliggjøre deltagelse i arbeidslivet for enda flere personer med psykoselidelser.

June Ullevoldsæter Lystad er Psykolog/PhD og forsker ved Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo, Seksjon for Tidlig Psykosebehandling (TPB), Seksjon for Behandlingsforskning (SEB) og NORMENT K.G. Jebsen Senter for Psykoseforskning.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *