Kort om studien:
Publisert år: 2016
Land: Norge
Design: Systematisk kunnskapsoppsummering
Gruppe: Ansatte på tvers av land, bransjer og bedrifter
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Det er en sammenheng mellom ansattes alkoholforbruk og omfanget av sykefravær.

Høyt alkoholforbruk er assosiert med høyt sykefravær.

Sammenhengen gjelder  ansatte på tvers av land, bransjer, kjønn og sosioøkonomisk status.

En kunnskapsoppsummering av 27 studier viser at det er en sammenheng mellom alkohol og sykefravær. Ansatte med høyt alkoholforbruk har høyere sykefravær enn ansatte som drikker mindre. Denne sammenhengen ble funnet på tvers av land, bransjer, kjønn og sosioøkonomisk status. 

Mens unge drikker mindre alkohol enn tidligere, drikker voksne mer. Tidligere studier har vist at 95 prosent av norske arbeidstakere drikker alkohol. Sykefravær hos én ansatt koster bedriften ca. 13.000 kroner per uke. Kostnadene som skyldes alkoholkonsum i tilknytning til arbeidslivet i Norge er estimert til 18 milliarder årlig.

En rekke studier har undersøkt sammenhengen mellom alkohol og sykefravær i et forsøk på å belyse hvorvidt og eventuelt i hvilken grad ansattes alkoholforbruk forårsaker fravær fra arbeidsplassen. Noen studier finner støtte for en slik sammenheng, andre ikke. I tillegg til å undersøke den generelle sammenhengen, er det viktig å utforske om en eventuell sammenheng er forskjellig for ulike grupper ansatte. I forskningen har man antydet at sammenhengen kan være forskjellig for kvinner og menn, og også for ansatte med høy og lav sosioøkonomisk status (utdanningsnivå, inntekt osv.). Men hva viser egentlig den samlede forskningen om denne sammenhengen? For å finne ut av dette ble det gjennomført en kunnskapsoppsummering av forskningslitteraturen på feltet, som ble publisert i 2016. Vi vil presentere og kommentere denne her.

Synopsis

Formålet med kunnskapsoppsummeringen var, for det første, å undersøke om det er belegg for å hevde (1) at det er en sammenheng mellom ansattes alkoholforbruk og deres sykefravær. For å finne ut av dette søkte forskerne frem og sammenstilte all relevant forskning på området. For det andre ville forskerne undersøke (2) om det er grunnlag for å hevde at en eventuell sammenheng er forskjellig avhengig av kjønn og (3) sosioøkonomisk status.

Forskerne søkte opp relevant forskningslitteratur i syv forskningsdatabaser og inkluderte alle studier som analyserte forholdet mellom alkohol og sykefravær på individnivå, og som var publisert i vitenskapelige tidsskrifter i tiden etter 1980. Totalt ble det funnet 27 relevante artikler fra ti land, publisert i perioden 1986-2014. Materialet var basert på undersøkelser i USA, Australia, Storbritannia, Sverige, Norge, Danmark, Finland, Nederland, Japan og Uruguay.

(1) Resultatene viser at det er en signifikant sammenheng mellom alkoholbruk og korttids- så vel som langtidsfravær. Av totalt 48 statistiske assosiasjoner som ble testet i studiene, viste 83 prosent at høyt alkoholforbruk hang sammen med økt sykefravær. Analysene viste imidlertid at alkoholbruk var noe sterkere knyttet til korttidsfravær enn til langtidsfravær.

(2) Videre ble det funnet at det er kjønnsmessige forskjeller i alkoholforbruk og sykefravær, men at forskningen ikke er entydig på hvorvidt sammenhengen er sterkest for kvinner eller menn.

(3) Studiene som undersøkte sammenhenger ut fra sosioøkonomisk status fant at det er en sterkere sammenheng mellom alkoholforbruk og sykefravær for ansatte med lav sosioøkonomisk status sammenliknet med ansatte med høy sosioøkonomisk status.

Kommentarer

Av denne studien kan vi lære at den samlede forskningen til nå har vist en sammenheng mellom alkoholforbruk og sykefravær. Ansatte med høyt alkoholforbruk har også høyere sykefravær. Alkoholforbruket er knyttet til både korttidsfravær og langtidsfravær, men sammenhengen er sterkest mellom høyt alkoholforbruk og korttidsfravær. Alkoholforbruk henger sammen med sykefravær hos både kvinner og menn. Sammenhengen er sterkere blant ansatte med lav sosioøkonomisk status.

Studiene som lå til grunn for kunnskapsoppsummeringen ble kvalitetssikret på en skala fra 0 til 4. Kvaliteten i studiene som ble inkludert var av varierende kvalitet. Likevel tenderte de beste studiene til å vise en sterkere sammenheng, enn de som hadde en lavere kvalitet.

Kun fire av studiene var longitudinelle, altså basert på flere målinger av de ansatte over tid. Resten var tverrsnitts-studier og da basert på kun én måling av de ansatte. Det er kun i longitudinelle studier det er mulig å avdekke om en sammenheng kan være av typen årsak-virkning. I alle de andre studiene er det derved kun en sammenheng som er avdekket, uten at en kan si at alkoholbruken var årsaken til et høyere sykefravær.

De fleste studiene var basert på spørreskjemaer der de ansatte selv svarte på spørsmål om eget alkoholforbruk, og deretter bli koblet sammen med egenrapporterte, arbeidsgiverrapporterte eller myndighetsrapporterte (registerdata) sykefraværsdata. I en del av studiene er sykefravær målt på en måte som gjør resultatene mindre pålitelig.

Av de assosiasjonene som ble testet og som fant en sammenheng mellom alkoholforbruk og sykefravær, ble nær halvparten vurdert til å være av «høy kvalitet». Sammenlignet med andre oppsummeringer, kan dette sies å være ganske bra.

Forskerne fant 12 studier som drøftet hvorvidt sammenhengen mellom alkohol og sykefravær er forskjellig for kvinner og menn. Disse studiene testet imidlertid kun fem statistiske assosiasjoner. To av disse fem viste signifikante forskjeller mellom kjønnene. Det behøves derfor mer forskning for å konkludere om forskjeller mellom kvinner og menn.

Kunnskapsoppsummeringen fant at alkoholforbruk ble målt gjennom seks ulike kategorier i forskningslitteraturen. I tillegg ble sykefravær målt på fire ulike måter. Dette indikerer at det på forskningsfeltet mangler en konsensus om hvordan variablene best kan måles. Det er derfor svært viktig å skape en felles forståelse innen forskningsfeltet av hvordan alkoholforbruk og sykefravær best kan måles.

En mer enhetlig målepraksis vil kunne gjøre det lettere å sammenlikne forskningsresultater og samtidig gjøre det mulig å gjennomføre mer avanserte analyser. Det er først når vi kan slå sammen dataene fra alle studiene i det som kalles meta-analyser, og så gjøre analysene på nytt at vi kan være trygg på at det er en sammenheng mellom alkoholbruk og sykefravær.

Enn så lenge, og med disse begrensningene i mente har altså forskning vist at det er en sammenheng mellom alkoholbruk og sykefravær.

 



Dette er en omtale av:

Schou, L., & Moan, I. S. (2016). Alcohol use-sickness absence association and the moderating role of gender and socioeconomic status: A literature review. Drug and Alcohol Review, 35(2), 158-169. doi: 10.1111/dar.12278


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *