Kort om studien:
Publisert år: 2017
Land: Norge
Design: Kohortstudie
Gruppe: Sykmeldte raskere tilbake-mottakere
Alder: 21-67
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Sykmeldte som rapporterte at de hadde lave psykologiske arbeidskrav kom betydelig raskere tilbake til arbeid enn sykmeldte som rapporterte høye arbeidskrav.

Sykmeldte med høy grad av beslutningskontroll kom betydelig raskere tilbake i arbeid enn sykmeldte som mente de hadde liten grad av beslutningskontroll.

Sykmeldte som rapporterte en kombinasjon av høye krav og liten beslutningskontroll (høybelastningsjobber) brukte vesentlig lenger tid før de var tilbake i arbeid.

En kohortstudie av 543 sykmeldte som deltok i et raskere tilbake-tilbud viste at høye psykologiske arbeidskrav og liten grad av beslutningskontroll i arbeidet bidrar til forsinket tilbakeføring til arbeid. Å være i en høybelastningsjobb (høye krav og liten grad av kontroll) reduserer sannsynligheten for å komme tilbake etter sykefravær betraktelig.

Langvarig sykefravær er et folkehelseproblem med sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvenser for både den ansatte det gjelder, og samfunnet. For arbeidstakeren kan langvarig fravær fra arbeidslivet føre til sosial isolasjon og inaktivitet, depressive symptomer, redusert velvære, og gi økt risiko for uføretrygd. I Norge er de samfunnsmessige kostnadene knyttet til sykefravær estimert til 36,4 milliarder kroner årlig.

Sykefravær og uførhet er komplekse fenomen som kan ses som et samspill mellom den sykmeldte, og flere arenaer både på og utenfor arbeidsplassen. Helse- og velferdssystemet kan for eksempel i stor grad påvirke tilbakeføringsprosessen. Men atferden til den sykmeldte og hvordan han/hun forholder seg til sykdommen blir også påvirket av psykologiske, sosiale, kognitive og emosjonelle forhold. Det er derfor viktig å ha kjennskap til alle områder som kan påvirke hvordan sykefraværsløpet utvikler seg.

Synopsis

Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom det psykososiale arbeidsmiljøet, målt gjennom psykologiske arbeidskrav og opplevd beslutningskontroll, og tiden det tok før en kohort sykmeldte var tilbake i arbeid, etter oppstart i et raskere tilbake-tilbud. I studien omhandler arbeidskrav forventningene som stilles i jobben, tidspress og lignende knyttet til disse forventningene, mengde krav og hvorvidt disse kravene er forenelige. Kontroll handler både om friheten til å bestemme over egen arbeidssituasjon (autonomi), og muligheten for å anvende eget intellektuelt skjønn. Det vil si en blanding av kontroll, og det å ha stimulerende og utviklende arbeid.

Studien ble gjennomført som en kohortstudie av 543 sykmeldte raskere tilbake-mottakere, fra 50 ulike raskere tilbake-tilbud. Omtrent halvparten av deltakerne var sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettplager (53%). Videre var 20% diagnostisert med psykiske helseproblemer, og 7% hadde kreft. En norsk versjon av Job Content Questionnaire ble brukt til å samle informasjon om de psykososiale arbeidsforholdene. Spørreskjemadataene ble så koblet sammen med sykefraværsdata fra NAV. Utfallsmålet var antall dager frem til første tilbakeføring.

Halvannet år etter oppstart i tilbudet var 77% av de sykmeldte tilbake i arbeid. Halvparten av deltakerne var tilbake i arbeid innen 80 dager etter oppstart. Sykmeldte som rapporterte at de hadde høye psykologiske arbeidskrav hadde en betydelig lavere tilbakeføringsrate enn sykmeldte som rapporterte lave arbeidskrav. Basert på medianen for begge gruppene (antall dager før halvparten av de sykmeldte var tilbake i arbeid), utgjorde dette en forskjell på hele 45 dager. Videre ble det funnet at sykmeldte som mente de hadde høy grad av beslutningskontroll kom betydelig raskere tilbake i arbeid enn de som rapporterte liten grad av beslutningskontroll, en forskjell på 34 dager. Kombinasjonen av høye krav og liten beslutningskontroll synes å være spesielt uheldig for tilbakeføring til arbeid. For sykmeldte som rapporterte om slike arbeidsforhold, var halvparten tilbakeført innen 207 dager.

Kommentar

Målet med denne studien var å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom hvordan ansatte opplever det psykososiale arbeidsmiljøet og tilbakeføring til arbeid etter sykefravær. Resultatene viser at det selvopplevde arbeidsmiljøet har stor innvirkning på det videre sykefraværsløpet, selv etter at den sykmeldte har deltatt i et tilbakeføringsprogram.

En styrke med studien er at deltakerne har ulik bakgrunn, med ulike diagnoser og helseproblemer. Dette gjør det mulig å generalisere resultatene til å gjelde flere pasientgrupper. Likevel skal man være forsiktig med å tenke at resultatene gjelder alle sykmeldte, da deltakerne er hentet fra et spesifikt utvalg sykmeldte som mottar tilbud fra raskere tilbake-ordningen. De kan derfor i utgangspunktet være mer motivert for å komme tilbake i arbeid enn andre sykmeldte. En studie med tilfeldig utvalgte sykmeldte kan derfor gi andre resultater.

Det er alltid en utfordring i slike studier at en ikke kan kontrollere for alle forhold som også kan påvirke tilbakeføring. I tillegg har andre sider ved arbeidsmiljøet, som for eksempel sosial støtte fra ledere og medarbeidere, opplevelse av ubalanse mellom innsats og belønning og jobbtrivsel, vist seg å være svært viktig for ansattes helse og velvære. Å inkludere dette i studien kunne gitt et mer nyansert bilde av hvordan arbeidsmiljøet påvirker sykefravær og tilbakeføring. Resultatene som avdekkes er imidlertid svært sterke, og andre studier viser det samme. Dette er til sammen nok til å kunne anbefale at tilbud til sykmeldte bør ha oppmerksomhet også på forhold på arbeidsplassen for å sikre en rask og bærekraftig tilbakeføring til arbeid.



Dette er en omtale av:

Haveraaen LA, Skarpaas LS, Aas RW. (2017) Job demands and decision control predicted return to work: the rapid-RTW cohort study. BMC Public Health, 2017. 17:154.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *