Kort om studien:
Publisert år: 2014
Land: Flere
Design: Systematisk kunnskapsoppsummering
Intervensjoner:

Intervensjoner basert på WHO sitt rammeverk for helsefremmende skoler

Gruppe: Skoleelever
Alder: 5-15
Kjønn: Gutter og jenter

Studiens hovedbudskap:

Skoler med en helhetlig helsefremmende tilnærming kan påvirke en rekke helseatferder knyttet til fysisk aktivitet og kosthold, mobbing og rusmiddelbruk.

Elever som gikk på helsefremmende skole hadde bedre matte- og leseresultater, og mindre fravær enn elever ved andre skoler.

Denne kunnskapsoppsummeringen undersøkte i hvilken grad helsefremmende skoler kan påvirke elevers helse, trivsel og prestasjonsnivå. Oppsummeringen inkluderte 67 studier, og fant at en helhetlig helsefremmende tilnærming, hvor pensum, skolemiljøet og lokalsamfunnet var en del av det helsefremmende arbeidet, til en viss grad påvirket elevenes helsevaner og -atferd, akademiske prestasjoner og frafall fra skolen.

At erfaringer fra barndommen kan påvirke helsestatusen senere i livet er godt dokumentert. Flere studier viser at de holdningene, helsevanene og -atferden vi tilegner oss i barndomsårene følger oss gjennom store deler av livet – dette gjelder blant annet vaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og rusmiddelbruk. Det er også funnet sterke sammenhenger mellom barns helsetilstand og deres evne til å lære: Friske barn gjør det bedre på skolen, og gode skoleprestasjoner henger sammen med bedre helse senere i livet.

Dette forholdet mellom helse og utdanning er også grunnlaget for Verdens Helseorganisasjon (WHO) sitt rammeverk for helsefremmende skoler. I dette rammeverket skal hele skolen og dens miljø anses som en helsefremmende arena. En helsefremmende skole har dermed som mål å fremme gode helseatferder, skape et miljø som oppmuntrer sunn livsstil, og gjøre det mulig for elever og lærere å iverksette tiltak for et sunnere miljø og levekår.

Synopsis

Formålet med denne studien var å undersøke hvor effektive helsefremmende skoler er i forhold til å bedre helsevaner og -atferd, trivsel og akademiske prestasjoner blant skoleelever.

Studien ble gjennomført som en systematisk kunnskapsoppsummering. For å bli inkludert i oppsummeringen måtte studiene være utformet som klynge-randomiserte kontrollerte studier (RCT), hvor klyngene besto av hele skoler, distrikt eller geografiske områder. Videre måtte studiene omfatte skoleelever i alderen 4 til 18 år, og inkludere intervensjoner som viste aktivt engasjement for helsefremmende aktiviteter og tilnærminger i pensum, skolemiljø og i samarbeid med familier og/eller lokalsamfunnet. Skoler som ikke hadde innført intervensjoner og skoler som innførte alternative intervensjoner, ble brukt som kontrollskoler. Utfallsmålene var forhold knyttet til helse, akademiske resultater og frafallsproblematikk, inkludert fravær og tidlig skoleslutting .

I alt ble 67 studier inkludert i oppsummeringer, med til sammen 1345 skoler og 94 distrikter. 59 av studiene var gjennomført i høyinntektsland som USA, Canada og en rekke land i Europa. 38 av studiene fokuserte i hovedsak på yngre elever (under 12 år), mens 27 studier fokuserte på elever over 12 år. To studier omhandlet både yngre og eldre elever. Kjønnsfordelingen i studiene var tilnærmet lik, og alderen på deltakerne varierte fra fem til 15 år.

Studiene fokuserte på et bredt spekter av helseatferd, inkludert fysisk aktivitet, ernæring , rusmiddelbruk (tobakk, alkohol og narkotika), vold, psykisk helse (inkludert mobbing), seksuell helse, hygiene, bruk av sykkelhjelm, bruk av solbeskyttelse, spiseforstyrrelser og tannhelse. Ti studier målte også skolerelaterte utfall og akademiske prestasjoner.

Skoler som hadde en helhetlig helsefremmende tilnærming viste seg å påvirke en rekke helseatferder knyttet til fysisk aktivitet, kosthold, mobbing og rusmiddelbruk. Skolene var effektive i forhold til å redusere elevene sin kroppsmasseindeks (BMI), øke fysisk aktivitet og fysisk velvære, øke inntaket av frukt og grønnsaker, redusere forekomsten av røyking, og redusere andelen som ble mobbet. Det ble imidlertid ikke funnet intervensjonseffekter i forhold til inntak av fettholdig mat, alkohol og narkotikabruk, psykisk helse eller vold.

Svært få studier undersøkte hvordan helsefremmende skoler påvirket skolerelaterte og akademiske utfall. Det ble imidlertid funnet at elever ved de helsefremmende skolene hadde signifikant bedre matte- og leseresultater og mindre fravær enn kontrollskolene.

Kommentar

Resultatet av denne kunnskapsoppsummeringen viser at WHO sitt rammeverk for helsefremmende skoler har effekt på en rekke helsevaner, inkludert fysisk aktivitet, kosthold og røyking. I tillegg kan tilnærmingen øke elevers skoleprestasjoner og redusere fravær og tidlig skoleslutting.

Oppsummeringen identifiserte et relativt stort antall studier, og inkluderte mange skoler og skoledistrikter i ulike land. De inkluderte studiene fokuserte imidlertid på vidt forskjellige utfallsmål, så antallet studier som har undersøkt de samme helseatferdene er få. Det er derfor vanskelig å trekke solide konklusjoner på bakgrunn av dataene som blir lagt frem. Få studier gjorde det også vanskelig å gjøre metaanalyser hvor den overordnede effekten av tiltakene ble målt. Dette gjør at det ikke er trukket konklusjoner for en rekke av utfallsmålene som er rapportert i oppsummeringen.

Den overordnede kvaliteten på studiene var lav til moderat, med en rekke metodologiske begrensninger. Mange av studiene baserte seg for eksempel på elevenes egne beretninger rundt egen helseatferd (ikke-objektive målinger), og en stor andel av studiene hadde høye frafallsrater. I tillegg ble kun kortidseffekten av intervensjonene undersøkt i de fleste studiene, og oppsummeringen sier derfor lite om hvordan tilnærmingen påvirker elevenes atferd over tid. Likevel er resultatene lovende i forhold til å påvirke etableringen av gode helsevaner blant barn og ungdom, og viser at skolen kan være et viktig hjelpemiddel i det helsefremmende folkehelsearbeidet.



Dette er en omtale av:

Langford R, Bonell CP, Jones HE, Pouliou T, Murphy SM, Waters E, Komro KA, Gibbs LF, Magnus D, Campbell R. The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 4. Art. No.: CD008958. DOI: 10.1002/14651858.CD008958.pub2.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *