Kort om studien:
Publisert år: 2013
Land: India
Design: Tversnittstudie
Gruppe: Ansatte med høyt stressnivå
Alder: Arbeidsfør alder
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Det ble funnet en sammenheng mellom alkoholmisbruk og fravær blant personer med høyt nivå av arbeidsstress.

Deltakere som unngikk å gå på jobb rapporterte i større grad dårlige sosiale relasjoner med kolleger.

I denne studien undersøkte man fraværsfaktorer blant ansatte som rapporterer høyt arbeidsrelatert stress. Det ble funnet at ansatte som slet med alkoholmisbruk eller angst og depresjon i større grad unngikk å gå på jobb enn personer som ikke rapporterte om slike forhold. Ansatte som hadde unnlatt å gå på jobb i løpet av de siste seks månedene rapporterte i tillegg større grad utmattelse (fatigue) og dårlige sosiale relasjoner på arbeidsplassen.

De siste to tiårene har det vært et økende fokus på arbeidsrelatert stress, og hvordan dette påvirker helse og produktivitet på arbeidsplassen. Stress på arbeidsplassen kan ha alvorlige konsekvenser for den ansatte i form av redusert fysisk og psykisk helse og trivsel. Også for bedriften kan stressnivået ha konsekvenser, i form av redusert ytelse og produktivitet på arbeidsplassen.

Arbeidsstress er også funnet å være en sentral årsak til fravær. Tidligere studier ha blant annet vist at fravær forårsaket av stress, er svært høyt. Likevel er det ikke slik at alle ansatte som opplever arbeidsstress faktisk uteblir fra arbeidet. I denne studien ble faktorer som fører til fravær blant stressede arbeidstakere undersøkt.

Synopsis

Studien tok sikte på å undersøke hva som kan bidra til å forklare sammenhengen mellom arbeidsstress og fravær, altså hvilke faktorer som antas å føre til fravær blant ansatte som opplever arbeidsstress.

Studien ble gjennomført som en tverrsnittstudie av ansatte i et luftfartfirma i Sør-India. Ansatte som var i kontakt med psykiatrisk avdeling på et sykehus, og som oppga arbeidsstress som årsak til kontakten, ble invitert til å delta i studien. Totalt oppfylte 68 ansatte kriteriet for deltakelse. Disse gjennomgikk en kartlegging av stressnivået ved bruk av den standardiserte stresskalaen ”Professional Life Stress Scale”. Skalaen består av en rekke spørsmål og scenarioer som man skal ta stilling til, og hvert svaralternativ er knyttet opp til en poengskala som til slutt blir lagt sammen til en sumscore. Hvis man har en sumscore på 31 eller mer, regnes det som svært høyt stressnivå som går ut over helse og livskvalitet. Ansatte som hadde en score på 31 eller mer deltok i den videre studien.

43 av de ansatte oppfylte kriteriet for høyt stressnivå. For å samle data om sosiodemografiske og kliniske forhold, inkludert deres forhold til alkohol, svarte deltakerne på to spørreskjema. Alkoholmisbruk og alkoholavhengighet ble målt i henhold til kriteriene i diagnosemanualen ICD-10. Deltakerne svarte også på spørsmål knyttet til sykefravær og arbeidsdeltakelse de siste seks månedene. Basert på dette ble deltakerne delt inn i to grupper: En fraværsgruppe som bestod av ansatte som i løpet av det siste halvåret hadde uteblitt fra jobb kun for å slippe arbeidet eller arbeidsplassen (ikke direkte sykdomsrelatert fravær), og en ikke-fraværsgruppe som ikke hadde hatt slikt fravær det siste halvåret. Gruppene ble så sammenlignet basert på svarene de oppga i spørreskjemaene.

Av deltakerne, rapporterte 18 ansatte (42%) at de hadde vært fraværende fra arbeid det siste halvåret, mens 25 (58%) ikke hadde vært borte fra jobb. Seksti prosent av de ansatte som oppfylte kriteriene for alkoholmisbruk eller alkoholavhengighet befant seg i fraværsgruppen. Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom fravær, og alkoholmisbruk, tilleggslidelser i form av angst og/eller depresjon, det å ha flere korte arbeidsforhold, og lengden på reiserute til arbeidsplassen (mer enn en time hver vei). Med andre ord: ansatte som misbrukte alkohol, personer som led av angst og/eller depresjon, ansatte med hyppige jobbskifter og ansatte som hadde lang reisetid til jobb (over en time), hadde også mer fravær enn ansatte som ikke rapporterte om slike forhold. I tillegg ble det funnet at ansatte i fraværsgruppen i større grad rapporterte utmattelse (fatigue) og om dårlige sosiale relasjoner på arbeidsplassen.

Kommentar

Målet med denne studien var å undersøke forhold som påvirker fravær blant en gruppe arbeidstakere med høyt nivå av arbeidsstress. Studien er interessant, og viser en rekke risikofaktorer for fravær blant ansatte som opplever høy grad av arbeidsrelatert stress. Studien preges imidlertid av en rekke svakheter. Det endelige utvalget bestod av kun 43 deltakere, og sammenhengene som fremkommer er derfor svake. Videre ble utvalget rekruttert via psykiater, noe som betyr at ansatte som opplever høy grad av stress, men som ikke har søkt profesjonell hjelp, ikke er inkludert i studien. I tillegg er fravær målt som det å være fraværende fra jobb for å unngå arbeidet eller arbeidsplassen. Det utelukker med andre ord fravær som indirekte er forårsaket av høyt stressnivå, for eksempel ulike stressrelaterte helseproblemer. Hvis alle former for fravær hadde vært kartlagt, er det mulig at andre resultater ville blitt framvist. Fraværet er også selvrapportert seks måneder bakover i tid, så det kan være fare for feil i hva deltagerne husker når de rapporterer (recall-bias).

Det er også viktig å huske på at undersøkelsen er gjort blant ansatte i luftfartsbransjen, og at dette ikke nødvendigvis er representative for ansatte i arbeidslivet som sådan. Luftfartarbeidere har ofte andre krav og reguleringer i forhold til arbeidsevne og fravær, og det kan dermed stilles spørsmål ved funnenes generaliserbarhet til andre yrkesgrupper. Arbeidslivet i India kan også være regulert på annet vis, og velferdsgoder med mer skille seg fra norske/europeiske forhold, noe som kan gjøre en direkte overføring av resultatene vanskelig.

Studien har imidlertid også noen styrker. Stressvurderingen ble utført ved hjelp av et validert måleverktøy (Professional Life Stress Scale), og vurderingen av hvorvidt de ansatte hadde alkoholproblemer ble gjort ved hjelp av veletablerte standarder slik de fremgår av diagnosemanualen ICD-10. Studien gir også en viktig pekepinn på fravær- og nærværsfaktorer blant mennesker som er utsatt for høyt arbeidsrelatert stress. Gode sosiale relasjoner på arbeidsplassen har vist seg å være svært viktig for trivsel, helse og funksjon i flere studier, og kan være avgjørende for fravær og hvorvidt den sykmeldte kommer tilbake i arbeid etter sykefravær (se for eksempel her). Tidligere studier har også funnet at høyt alkoholforbruk påvirker sykefravær både blant individer (se her) og på befolkningsnivå (se for eksempel her). Dette er derfor vitig å ta i betraktning når man jobber med helsefremmende og sykefraværsforebyggende tiltak på arbeidsplassen.



Dette er en omtale av:

Chakraborty, S., & Subramanya, A. H. C. (2013). Socio-demographic and clinical predictors of absenteeism - A cross-sectional study of urban industrial employees. Industrial Psychiatry Journal, 22(1), 17-21.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *