Kort om studien:
Publisert år: 2017
Land: Norge
Design: Tversnittundersøkelse
Gruppe: Sykmeldte med ervervet hjerneskade
Alder: 18-65
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Pasientgruppen ble mer homogen etter hvert som tilbudet utviklet seg, noe som antyder at tilbudet har blitt mer målrettet.

Både varigheten av programmet og antall konsultasjoner den enkelte mottok ble redusert, likevel ble innholdet i programmet ivaretatt – noe som tyder på et mer tids- og ressurseffektivt program.

I denne tversnittstudien var målet å undersøke hvordan et nytt tilbakeføringstilbud for personer med ervervet hjerneskade endret seg i løpet av de første årene etter oppstart på et sykehus i en middelsstor by i Norge. Resultatene viser at tilbudet ble mer målrettet med tanke på pasientgruppen de ga tilbud til. Både varigheten av programmet og antall konsultasjoner den enkelte mottok ble redusert. Likevel ble innholdet i programmet ivaretatt – noe som tyder på et mer tids- og ressurseffektivt program.

Det finnes mange studier som viser hva effektive tiltaksprogrammer for sykmeldte bør inneholde. Likevel kan innføringen av slike programmer i praksis og nye kontekster være svært utfordrende, da slike programmer er komplekse og krever samarbeid mellom helsetjenesten, sosialtjenesten og arbeidsplassen. Til tross for stor aktivitet og fokus på utvikling av nye tilbakeføringsprogrammer for sykmeldte arbeidstakere, har det vært lite fokus og forskning på hva som skjer når slike tilbud blir implementert i praksis. Som en konsekvens av dette har vi lite kunnskap om hva vi kan forvente i ulike faser av implementeringsprosessen, og hvordan vi bør planlegge for å gjøre tiltaket mest mulig effektivt, raskest mulig.

Synopsis

Målet med denne studien var å undersøke hvordan et nytt tilbakeføringsprogram for personer med ervervet hjerneskade utviklet seg i løpet av de første årene – både i forhold til pasientgruppen som mottar tilbudet, men også i forhold til innhold og varighet av selve tilbudet.

Raskere tilbake for personer med ervervet hjerneskade er et rehabiliteringstilbud som startet i 2008, og er spesielt rettet mot personer som har blitt sykmeldt på grunn av ervervet hjerneskade. Tilbudet er bygd opp rundt individuelle konsultasjoner og gruppebaserte intervensjoner som den sykmeldte selv velger om han/hun vil delta i. De individuelle konsultasjonene består av konsultasjoner med rehabiliteringsteamet på sykehuset, møter med NAV, arbeidsplassmøter, og hjemmebesøk. De gruppebaserte intervensjonene består av et intensivt ett-ukers program og et seks-måneders program, hvor målet er å gi deltakerne mer informasjon rundt egne ressurser og begrensninger.

Studien var gjennomført som en tversnittstudie av 189 sykmeldte arbeidstakere som deltok i raskere tilbake-tilbudet for personer med ervervet hjerneskade. Datamaterialet var basert på de sykmeldte sin journal, og spørsmål knyttet til tilbudet ble innhentet av medlemmer av rehabiliteringsteamet til den enkelte deltakeren. For å undersøke hvordan pasientgrunnlaget og tilbudet utviklet seg de første 6 årene etter oppstart av tilbudet, ble materialet delt inn i to faser: de første tre årene ble sett i forhold til de påfølgende tre årene. Det eneste som skilte disse fasene fra hverandre, var i hvor stor grad tiltaket var innført og iverksatt i sykehussettingen. Først ble det utført deskriptive analyser for å undersøke forskjellene mellom de to fasene. Deretter ble det gjennomført analyser for å undersøke hvilke forhold som kunne påvirke endringene som ble funnet mellom fasene.

 Ved studieslutt hadde 343 pasienter mottatt behandling i rehabiliteringstilbudet. Av disse takket 189 pasienter ja til å delta i studien: 67 (35,4%) mottok tilbudet i løpet av den første fasen, mens 122 (64,6%) ble henvist i den andre fasen. Analysene tyder på at pasientgruppen ble mer homogen etter hvert som tilbudet ble bedre implementert: Andelen mannlige mottakere økte, gjennomsnittsalderen økte og aldersspredningen ble mindre. Videre økte andelen deltakere som var sykmeldt på grunn av hjerneslag, færre av de sykmeldte hadde tilleggs-diagnoser, og andelen som rapporterte om flere og sammensatte funksjonsutfordringer ble kraftig redusert.

Når det gjaldt selve tjenestetilbudet ble antall individuelle konsultasjoner og gruppetimer redusert. Flere av de sykmeldte deltok på møter med NAV i den første fasen, det samme gjaldt andelen som hadde arbeidsplass- og hjemmebesøk. De to sistnevnte møtetypene var det imidlertid få som hadde i utgangspunktet. Så godt som alle pasientene hadde individuelle konsultasjoner på sykehuset, noe som vedvarte gjennom begge fasene. Antall gruppetimer den enkelte deltok på ble imidlertid redusert.

Den gjennomsnittlige varigheten på tilbudet var 61 uker (median 50 uker). Varigheten på tilbudet varierte i stor grad mellom hvert år. De to siste årene var det imidlertid en betydelig reduksjon i varigheten sammenlignet med de tidligere årene, noe som tyder på at varigheten på tilbudet var på vei ned i den andre delen av implementeringsfasen. Det ble funnet en sterk sammenheng mellom den sykmeldtes alder og varigheten på tilbudet – yngre pasienter mottok også kortere behandlingstilbud. I tillegg ble det funnet en sammenheng mellom forlenget varighet på tilbudet, og deltakelse på gruppetilbudet, møter med NAV, og flere individuelle konsultasjoner.

Kommentar

Målet med denne undersøkelsen var å undersøke hvordan et nytt behandlingstilbud for sykmeldte arbeidstakere endrer seg i løpet av de første årene etter oppstart. Selv om det var små endringer både i pasientgruppen og i selve tilbudet, tyder resultatene på at det skjer en rekke endringer i løpet av de første årene. Studien antyder at tilbudet har blitt mer målrettet med tanke på pasientgruppen de gir tilbud til, og behandlingen de gir. Både varigheten av programmet og antall konsultasjoner den enkelte mottok ble redusert, likevel ble innholdet i programmet ivaretatt – noe som tyder på en mer tids- og ressurseffektivt program. Det er likevel viktig å huske på at studien ikke sier noe om suksessraten eller effektivitet av tilbudet i form av andelen som kommer tilbake i arbeid etter gjennomført rehabilitering.

I tillegg må resultatene tolkes med forsiktighet. Det ble funnet få statistiske sammenhenger, noe som betyr at endringene som ble funnet kan ha oppstått på bakgrunn av tilfeldigheter. En lengre oppfølgingstid ville gitt et bedre grunnlag for å trekke konklusjoner. I tillegg er studien basert på få deltakere, så datagrunnlaget er relativt lite. Dette kan også ha påvirket hvordan resultatene fremstår. Dataene som ligger til grunn for studien er basert på de sykmeldte sine journaler, og ble innhentet av rehabiliteringsteamet i tilbudet. Dette gjør at vi har begrenset tilgang til faktorer som kan ha innvirkning på tilbudets utvikling. Det ville styrket studien betraktelig hvis kvalitative prosessdata hadde vært inkludert, eller andre data som kunne satt søkelyset på hvorfor tilbudet har utviklet slikt det har gjort.



Dette er en omtale av:

Haveraaen LA, Brouwers, EMP, Sveen, U, Skarpaas LS, Aas RW. (2017) The first six years of building and implementing a return-to-work service for patients with acquired brain injury. The rapid-RTW cohort study. J Occup Rehabil, 2017.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *