Kort om studien:
Publisert år: 2014
Land: USA og Europa
Design: Systematisk kunnskapsoppsummering
Gruppe: Personer med depresjon
Alder: Over 17 år
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Å tilby arbeidsrettede tiltak i tillegg til klinisk behandling reduserte antall dager med sykefravær.

Kognitiv adferdsterapi gjennom telefon eller internett reduserte sykefraværet.

Det ble ikke funnet støtte for at antidepressiva er effektive når det gjelder tilbakeføring til arbeid.

En litteraturgjennomgang av 23 studier, med 5996 deltagere så på effekten av ulike tiltakstyper for å redusere sykefravær hos personer med depresjon. Oppsummeringen viser at endringer på arbeidsplassen og kognitiv terapi, tilbudt via telefon eller nett, reduserer sykefravær.

Depresjon er et stort problem som rammer mennesker over hele verden. Symptomer på depresjon er nedstemthet og manglende interesse over tid, kombinert med andre symptomer som følelse av utilstrekkelighet, håpløshet eller søvnvansker. Disse symptomene kan påvirke arbeidsevnen, og sykefravær er derfor en konsekvens for noen. Å fremme arbeidsdeltagelse og tilbakeføring til arbeid er viktig fordi arbeid gir struktur og sosial tilhørighet, noe som spesielt kan være viktig for deprimerte.

Synopsis

Det finnes en rekke ulike behandlingsformer for å hjelpe mennesker med depresjon å kunne fortsette i- eller komme tilbake til arbeid. Men hvilke av disse tiltakene er effektive, og hva bør de inneholde for å gi forventet effekt? For å finne ut av dette, ble det utført en systematisk kunnskapsoppsummering av alle randomiserte kontrollerte forsøk som har sett på effekten av arbeidsrettede og kliniske tiltak på sykefravær. I alt ble 23 studier inkludert i kunnskapsoppsummeringen, og disse hadde til sammen 5996 deltagere.

Tiltakstypene besto av følgende kategorier:


Arbeidsrettede tiltak

  • Tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver  (tre studier)
  • Tiltak som støtter den ansatte med å mestre depresjon på arbeidsplassen (en studie)
  • En kombinasjon av tilrettelegging og støttende tiltak (en studie)

Kliniske tiltak

  • Medikamenter: Ulike typer antidepressiva (tre studier)
  • Kognitiv atferdsterapi og problemløsningsterapi, samt veiledning og ergonomi (tre studier)
  • Psykologiske tiltak kombinert med antidepressiva (fire studier)
  • Fysisk aktivitet, som styrke- og kondisjonstrening (tre studier)

Oppsummeringen viser at det er moderat evidens for at å gjøre endringer på arbeidsplassen, i tillegg til vanlig klinisk oppfølging, bidrar til å redusere sykefravær sammenlignet med kun klinisk oppfølging.

Kognitiv adferdsterapi over telefon eller internett, tilbudt som en del av tilbudet i primærhelsetjenesten eller bedriftshelsetjenesten, samt et spesielt behandlingstilbud som ble gjennomført på arbeidsplassen reduserte sykefravær i moderat grad, sammenlignet med vanlig oppfølging. Sammenligning av ulike typer antidepressiva, og å drive fysisk aktivitet, viste liten effekt på sykefraværet i studier av god kvalitet.

Kommentarer:

Denne oppsummeringen tok sikte på å finne hvilke tiltak som er effektive i å hjelpe sykemeldte med depresjon tilbake i arbeid. Den viser at det er viktig å inkludere tiltak på arbeidsplassen som en del av behandlingen. Kognitiv atferdsterapi, tilbudt i primærhelsetjenesten eller som en del av bedriftshelsetjenestens tilbud, kan også være effektivt for å redusere sykefravær. Dette kan gjøres både over internett eller telefon. Videre ser det ikke ut til at det er grunnlag for å anbefale en type antidepressiva framfor en annen hvis målet er tilbakeføring til arbeid.

Kunnskapsoppsummeringen inneholder relativt mange studier. Nesten seks tusen deltagere var inkludert, noe som gjør dette til en omfattende oppsummering. Likevel er det bare ni av de inkluderte studiene som ble vurdert til å ha høy kvalitet i vurderingen som ble gjort av forfatterne. Det er også mange ulike intervensjoner som studeres her, og det er derfor ikke så omfattende materiale på hver intervensjon. Dette må vektlegges i forståelsen av resultatene.

De inkluderte studiene hadde også deltagere som ikke var i jobb, en del studier hadde ikke arbeid som primært utfallsmål, og noen studier hadde personer om ikke hadde depresjon i sitt utvalg. Dette betyr at forfatterne baserer sine resultater på analyser av undergrupper fra de inkluderte studiene. Det er også usikkerhet rundt sykefraværsdataene, ettersom de både er selvrapportert og fra register, og fordi disse ikke samles inn likt i ulike studier og land.

Det er likevel en styrke at forfatterne har slått sammen materiale fra tilgjengelige studier som hadde god nok kvalitet, i en metaanalyse. I en metaanalyse inngår alle dataene, og en kan derved gjøre nye analyser basert på alle studiene samlet. Videre er det en styrke at det er brukt anerkjente redskaper og metoder for å vurdere studier og gjennomføre kunnskapsoppsummeringen.

Denne studien indikerer effekt av arbeidsrettede tiltak for sykmeldte med depresjon. Disse gis i kombinasjon med kliniske tiltak. En slik sammensetning har også vist å ha god effekt for andre grupper sykmeldte. Men, det er fortsatt behov for mer forskning på hvordan tiltak på arbeidsplassen påvirker deltagelse i arbeidslivet for mennesker med depresjon. Hvordan en tilnærmer seg arbeidsplassen er spesielt viktig å få mer kunnskap om. Vi vet at mennesker med psykiske problemer kan være utfordrende å møte på en god måte, sett fra arbeidsgiveres side.



Dette er en omtale av:

Nieuwenhuijsen K, Faber B, Verbeek JH, Neumeyer-Gromen A, Hees HL, Verhoeven AC, van der Feltz-Cornelis CM & Bultmann U (2014) Interventions to improve return to work in depressed people. Cochrane Database of Systematic Reviews. 12:CD006237.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *