Kort om studien:
Publisert år: 2015
Land: Flere
Design: Systematisk kunnskapsoppsummering
Intervensjoner:

Arbeidsplassintervensjoner
Ordinær oppfølging
Kliniske intervensjoner

Gruppe: Sykemeldte arbeidstakere med muskel- og skjelettplager, psykiske helseplager og kreft
Alder: 18-65
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Generelt er arbeidsplassintervensjoner mer effektive enn ordinær oppfølging for å redusere lengden på sykefravær.

For personer med muskel- og skjelettlidelser fant man moderate bevis for at arbeidsplassintervensjoner er mer effektive enn ordinær oppfølging.

Det er behov for forskning av bedre kvalitet for å kunne konkludere om arbeidsplassintervensjoner er effektive for sykmeldte arbeidstakere med psykiske helseproblemer eller kreft.

I en systematisk kunnskapsoppsummering med 14 studier kom det fram at arbeidsplassintervensjoner er effektive for å hjelpe sykmeldte tilbake på jobb og redusere lengden på sykefraværet. For personer med muskel- og skjelettlidelser var arbeidsplassintervensjoner mer effektive enn ordinær oppfølging, mens det for personer med andre årsaker til fravær er behov for flere studier med høy kvalitet for å vurdere effekten av arbeidsplassintervensjoner for disse gruppene sykmeldte.

Sykefravær og arbeidsuførhet er store folkehelseproblem som har store økonomiske konsekvenser for samfunnet. I tillegg kan det ha alvorlige konsekvenser for personen som opplever å ikke lenger kunne være i jobb. Å være i jobb er en sosialt verdsatt rolle og viktig kilde til inntekt, å stå utenfor arbeidslivet kan derfor ha konsekvenser både for livskvalitet og identitet.

Studier har vist at medisinske intervensjoner i liten grad påvirker tilbakeføring til arbeid. Hvis fraværet på en eller annen måte er assosiert med arbeidsplassen, vil en tilbakeføring uten intervensjon på arbeidsplassen føre til nye fraværsperioder. Ved å integrere tilrettelegging på arbeidsplassen i tilbakeføringsintervensjoner søker man å redusere barrierene for å komme tilbake til jobb.

Synopsis

Formålet med denne studien var å undersøke hvor effektive arbeidsplassintervensjoner er i å forebygge uførhet blant sykmeldte arbeidstakere, sammenlignet med ordinær oppfølging eller kliniske intervensjoner.

Studien var gjennomført som en systematisk kunnskapsoppsummering. For å bli inkludert i oppsummeringen måtte studiene være utformet som randomiserte kontrollerte studier (RCT), inkludere voksne sykmeldte arbeidstakere i full- eller deltids-stilling, og inkludere en arbeidsplassintervensjon. Intervensjonen måtte inkludere (minst) én arbeidstaker og leder (arbeidsgiver) i en tilbakeføringsprosess. Begrepet arbeidsplassintervensjoner ble i denne studien brukt for intervensjoner og tiltak der man gjør endringer på arbeidsplass eller utstyr, dvs. man endrer eller tilrettelegger for hvordan arbeidet utføres eller er organisert, eller gjør endringer i arbeidsforholdet eller arbeidsmiljøet. Utfallsmålet var tiden fram til den sykmeldte var tilbakeført til arbeid, der første tilbakeføring var det viktigste.

I alt ble 14 studier inkludert med til sammen 1897 arbeidstakere. Åtte studier inkluderte personer med muskel- og skjelettproblemer, fem studier inkluderte personer med psykiske helseproblemer og én studie tok for seg personer med kreft. Seks studier ble vurdert til å ha lav risiko for feilkilder (bias).

Forskerne gjorde først samlede analyser, hvor de undersøkte effekten av arbeidsplassintervensjoner samlet for alle de tre diagnosegruppene. Den samlede analysen viser at arbeidsplassintervensjoner generelt er effektive for å hjelpe sykmeldte arbeidstakere tilbake til jobb, og for å redusere lengden på sykefraværet. Når det gjelder å bli i arbeid over tid og ikke få nye sykemeldingsperioder er resultatene mer usikre. Samlet sett viste arbeidsplassintervensjoner varierende resultat i forhold til uførhet.

Deretter ble effekten analysert for hver diagnosegruppe. Her kom det fram at hvor effektive arbeidsplassintervensjonene er, avhenger av årsaken til fraværet. For personer med muskel- og skjelettproblematikk fant man moderat støtte for at arbeidsplassintervensjoner var mer effektive enn ordinær oppfølging. Arbeidsplassintervensjoner var også effektive for å redusere smerte og styrke funksjonen for denne gruppen. For personer med psykiske helseproblemer eller kreft ble det ikke funnet bevis for at arbeidsplassintervensjoner var effektive for å redusere sykefraværet, men studiene var av lav kvalitet. Det er videre uklart om arbeidsplassintervensjoner skal tilbys alene eller i kombinasjon med kognitiv adferdsterapi.

Kommentar

Målet med denne studien var å undersøke om arbeidsplassintervensjoner er mer effektive enn ordinær oppfølging og kliniske intervensjoner for sykmeldte arbeidstakere. Den viser at arbeidsplassintervensjoner er effektive, men at bevisene samlet er moderate. Tidligere kunnskapsoppsummeringer har vist at arbeidsplassintervensjoner i kombinasjon med kliniske intervensjoner har vært effektive for personer med psykiske helseproblemer (se for eksempel her). Det er derfor mulig at arbeidsplassintervensjoner alene ikke er nok for å hjelpe arbeidstakere med psykiske helseproblemer tilbake til jobb.

Forfatterne av artikkelen vurderte kvaliteten på de inkluderte studiene, noe som styrker denne studien. De fant at kun seks av de 14 artiklene hadde lav risiko for feilkilder. I kriteriene de satte opp var ikke blinding av deltagerne inkludert. Dette fordi det er nærmest umulig å blinde deltagerne i intervensjoner på arbeidsplassen, likevel skal man være bevisst på at dette kan påvirke informasjonen som kommer fram i forskningen.

Man skal videre være forsiktig med å generalisere disse funnene til å gjelde for Norge, da de fleste av de inkluderte studiene i oppsummeringen er fra Nederland. Det har tidligere vist seg at forskjeller mellom ulike land i helsepolitikk og velferdsgoder som sykepenger kan forklare mye av forskjellene man ser i tilbakeføring mellom land.

I denne studien er kun RCTer som har målt tilbakeføring som en kontinuerlig variabel (antall dager fravær) inkludert, noe som styrker presisjonen til studien. Likevel betyr det at studier hvor tilbakeføringen er målt til ja/nei etter en gitt tid er ekskludert, selv om de kunne belyst artikkelens mål. Disse studiene er gjort rede for i artikkelen.

Denne studien indikerer at arbeidsplassintervensjoner er effektive for personer med muskel- og skjelettlidelser. Det trengs mer forskning av høy kvalitet innen feltet, særlig når det gjelder å forbli i arbeid etter tilbakeføring, og når det gjelder andre årsaker til fravær som psykiske helseproblemer.



Dette er en omtale av:

van Vilsteren M, van Oostrom SH, de Vet HC, Franche RL, Boot CR, Anema JR. Workplace interventions to prevent work disability in workers on sick leave. Cochrane Database Syst Rev. 2015;10:CD006955.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *