Kort om studien:
Publisert år: 2017
Land: Norge
Design: Kvalitativ studie
Gruppe: 43 representanter fra seks ulike private bedrifter og offentlige virksomheter
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Arbeidsgiver initierer og organiserer flest situasjoner for arbeidsrelatert alkoholbruk.

Hvor mange drikkesituasjoner arbeidstakere blir eksponert for påvirkes av antall eksterne forbindelser bedriften har.

Arbeidsplassen anses å være en viktig arena for å redusere risikofylt alkoholbruk hos ansatte. I en studie fra forskningsprosjektet WIRUS fant forskerne at det er arbeidsgivere som arrangerer flest situasjoner som innebærer alkoholbruk, og at graden av eksponering for arbeidsrelatert alkoholbruk øker dersom virksomheten har mange eksterne forbindelser.

I de fleste nordiske land er arbeidsplassen ansett som en alkoholfri sone. Likevel praktiseres det liberale normer knyttet til arbeidsrelatert bruk av alkohol i gråsonen mellom jobb og fritid. Arbeidsrelatert bruk av alkohol kan defineres som:

(1) alkoholkonsum på arbeidsplass eller blant kollegaer i situasjoner som kan relateres til arbeidsstedet, arbeidsomgivelsene eller situasjoner som du kommer i, på grunn av din relasjon til arbeidsstedet,

(2) alkohol som blir konsumert i fritiden som kan få konsekvenser for arbeidet eller arbeidsgiverforholdet, inkludert fravær, nedsatt produktivitet, rykter og negativt omdømme av bedriften.

Tidligere forskning har vist at ansattes drikkemønster blir påvirket av arbeidsstedets kultur, som normer, holdninger og forventninger til alkohol. En liberal og oppfordrende alkoholkultur kan øke ansattes alkoholforbruk og øke risiko for alkoholskader, mens en alkoholkultur med klare regler og tydelig policy kan bidra til å redusere ansattes forbruk.  For å styrke helseforebyggende tiltak på arbeidsplassen, er det viktig å ha mer kunnskap om hvem som tilrettelegger for arbeidsrelatert alkoholbruk.

Synopsis

Målet med studien var å undersøke hvordan sentrale representanter fra seks ulike bedrifter opplevde arbeidsrelaterte situasjoner med bruk av alkohol, med et særlig fokus på hvem som tok initiativ til og organiserte disse situasjonene.

Data ble innhentet gjennom semi-strukturerte gruppeintervjuer i 4 private bedrifter og 2 offentlige virksomheter. Deltakerne i gruppeintervjuene representerte ledelse, HMS, HR, vernetjeneste og ulike tillitsvalgte representanter.  Gruppene hadde mellom 5-10 deltakere, og flertallet av deltakerne var menn.

Det ble identifisert 66 forskjellige drikkesituasjoner, og det ble funnet tre ulike tilretteleggere eller initiativtakere for situasjonene i datamaterialet; (1) arbeidsgiver, (2) ansatte og (3) eksterne aktører. Eksterne aktører var kunder, sponsorer, samarbeidspartnere, leverandører, underleverandører, ulike fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner.

Studien viste at arbeidsgiver organiserte og tilrettela for over halvparten (54 %) av de arbeidsrelaterte drikkesituasjonene.  I disse situasjonene var det vanlig at arbeidsgiver tilbød et begrenset antall gratis alkoholenheter (eks. 2-3) til ansatte. Eksterne aktører eller forbindelser organiserte 27 % av situasjonene, og i disse drikkesituasjonene var det ofte ingen begrensning knyttet til antall enheter. Studien viste at 19 % av situasjonene ble arrangert av ansatte, og ved disse anledningene betalte ansatte for sin egen drikke.

Kommentar

Denne studien viser at dersom bedriften har mange eksterne forbindelser kan  ansatte bli utsatt for en god del flere drikkesituasjoner der konsumet er høyt. Eksempler var drikkesituasjoner organisert i tilknytning til møter og konferanser. Men eksterne aktører arrangerte også drikkesituasjoner som hadde en sosial profil, som eksempelvis reiser, deltakelse ved sportsarrangement og nettverksbygging. Ettersom eksterne aktører står for 27 % av drikkesituasjonene, samt at det sjeldent er restriksjoner for alkoholen som serveres og betales i disse situasjonene, vil ansatte med mange eksterne forbindelser oftere være utsatt for arbeidsrelatert drikking.  Omfanget av den arbeidsrelaterte drikkingen kan således være en direkte konsekvens av hvilke og hvor mange eksterne forbindelser de ansatte har i sitt arbeid.

Arbeidsplassen er en viktig arena for helsefremmende arbeid. Det store antallet arbeidsrelaterte drikkesituasjoner skaper utfordringer knyttet til å regulere antallet enheter, både for ansatte og ledere. I utarbeidelse av helsefremmende tiltak på arbeidsplassene bør tydelige regler for bruk av alkohol i arbeidssammenheng ha en sentral plass. Arbeidsplassen kan derved på en enkel måte bistå med å redusere risikofylt alkoholbruk hos ansatte.

Studien har kun omfattet 6 virksomheter, og generalisering til alle virksomheter bør derved skje med forsiktighet. Samtidig vil det være behov for å kartlegge alle virksomheter individuelt, og forskjellene mellom virksomhetene, slik det er vist i denne artikkelen tilsier også at resultatene ikke kan generaliseres ned til enkeltbedrifter. Samtidig gir artikkelen interessante funn som er av interesse på et mer generelt grunnlag. At den store variasjonen mellom virksomhetene ofte kan forklares i omfanget av eksterne samarbeidspartnere eller forbindelse, er oss bekjent en informasjon som ikke har vært kjent tidligere. Å ha fokus på lønningspilsen og julebordet, blir derved for begrensende i forebyggingsarbeidet.



Dette er en omtale av:

Nordaune K, Skarpaas LS, Sagvaag H, Haveraaen L, Rimstad SL, Kinn LG & Aas RW. Who initiates and organises situations for work-related alcohol use? The WIRUS culture study. Scandinavian Journal of public Health, 1-8. DOI: 10.1177/140349817704109.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *