Kort om studien:
Publisert år: 2017
Land: Norge
Design: Tverrsnittundersøkelse
Gruppe: Arbeidstakere i offentlige og private virksomheter
Alder: 17-70
Kjønn: Menn og kvinner

Studiens hovedbudskap:

Drikkefrekvens (hvor ofte man typisk drikker i løpet av en gitt tidsperiode) kan ha ulik effekt på aktivitetsutførelse enn drikkeintensitet (hvor mye man typisk drikker ved en drikkeepisode, også kalt stordrikking eller binge drikking).

Drikkeintensitet (antall enheter per anledning) viser sterkere sammenheng enn drikkefrekvens (hvor ofte man drikker) på aktivitetsutførelse på og utenfor arbeidsplassen.

Drikkeintensitet viser sterkere sammenheng med aktivitetsutførelse utenfor arbeidsplassen (redusert dagliglivsfunksjon) enn på arbeidsplassen (sykenærvær; å være på jobb men prestere mindre enn vanlig).

Intervensjoner med sikte på å forebygge alkoholrelaterte problemer blant arbeidstakere bør ha et spesielt fokus på drikkeintensitet.

I denne studien fra forskningsprosjektet WIRUS, ble det blant 3278 arbeidstakere i Norge avdekket at drikkeintensitet viste sterkere sammenheng med redusert aktivitetsutførelse enn drikkefrekvens. Hvor mye man drikker ved hver anledning kan være viktigere enn hvor ofte man drikker, og alkoholbruken kan ha større betydning for aktivitet i hjemmet enn i arbeidssituasjonen.

Skadelig alkoholbruk er en global folkehelseutfordring. Alkohol er lovlig og representerer det mest utbredte rusmiddelet blant arbeidstakere. Studier fra vestlige land har vist at mellom 10 og 35 % av arbeidstakere drikker alkohol på et risikofylt nivå, og at alkoholbruk er forbundet med aktivitetsutfordringer både på arbeidsplassen (sykefravær og sykenærvær) og i dagliglivet for øvrig (utførelse av daglige gjøremål, redusert aktivitetsdeltakelse og relasjonelle problemer).

Drikkemønstre varierer. Drikkefrekvens (hvor ofte man typisk drikker i løpet av en gitt tidsperiode) kan ha ulik effekt på aktivitetsutførelse enn drikkeintensitet (hvor mye man typisk drikker ved en drikkeepisode, også kalt stordrikking eller binge drikking).

Synopsis

Studiens mål var å undersøke og sammenlikne betydningen av to ulike drikkemønstre (drikkefrekvens og drikkeintensitet) for aktivitetsutførelse på arbeidsplassen (sykenærvær) og utenfor arbeidsplassen (redusert dagliglivsfunksjon).

Tverrsnittsdata ble samlet inn fra 3278 ansatte i offentlige og private virksomheter i Norge. Utvalget bestod av både menn og kvinner, ansatte under og over 40 år, og medarbeidere så vel som ledere. For å måle drikkefrekvens ble de ansatte bedt om å svare på hvor ofte de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 12 månedene.

Drikkeintensitet ble målt ved at de ansatte svarte på hvor ofte de i løpet av de siste 12 månedene hadde drukket 6 eller flere alkoholenheter ved én og samme anledning. Begge alkoholspørsmålene var hentet fra måleinstrumentet Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), som er utviklet av Verdens helseorganisasjon. Sykenærvær og redusert dagliglivsfunksjon ble målt ved å spørre de ansatte om i hvilken grad de i løpet av de siste 7 dagene har opplevd funksjonsnedsettelser knyttet til henholdsvis arbeid og dagligliv som følge av alkoholbruk. Aktivitetsspørsmålene var hentet fra verktøyet Work Productivity and Activity Impairment questionnaire.

Resultatene viste at drikkeintensitet hadde sammenheng med både sykenærvær og redusert dagliglivsfunksjon. Ifølge forfatterne kan dette forklares ved at stordrikkingsepisoder er forbundet med midlertidige funksjonsnedsettelser («hang over», redusert oppmerksomhet, konsentrasjon osv.) som er egnet til å forstyrre individets evne til å utføre daglige så vel som arbeidsrelaterte gjøremål.

Drikkefrekvens viste kun sammenheng med dagliglivsfunksjon, men i svakere grad enn drikkeintensitet. Forfatterne fremhever at høy frekvens over tid trolig vil være forbundet med langsiktige helseutfordringer, men at høy frekvens ikke nødvendigvis gir seg utslag i midlertidige funksjonsnedsettelser i samme grad som stordrikkingsepisoder.

Resultatene viste også at drikkeintensitet hadde sterkere sammenheng med redusert dagliglivsfunksjon enn med sykenærvær. Sagt på en annen måte: Stordrikking var sterkere forbundet med aktivitetstap utenfor arbeid enn på arbeidsplassen. Dette kan ifølge forfatterne handle om at stordrikkingsepisoder er mer utbredt i helger og ferier, og om at man i frykt for formelle og uformelle sanksjoner mobiliserer mer energi for å skjule alkoholrelaterte funksjonsnedsettelser på arbeidsplassen.

Studien impliserer blant annet at intervensjoner med sikte på å forebygge alkoholrelaterte problemer blant arbeidstakere bør ha et spesielt fokus på drikkeintensitet.

Kommentar

Denne studien viser at det er en sterkere sammenheng mellom drikkeintensitet og aktivitetsutførelse på og utenfor arbeidsplassen sammenlignet med drikkefrekvens. Videre viser studien at sammenhengen var sterkere mellom drikkeintensitet og aktivitetsutførelse utenfor arbeidsplassen enn for aktivitetsutførelse på arbeidsplassen.

Informasjonen knyttet alkoholbruk og opplevd funksjonsnedsettelser er samlet inn i samme tidsrom (tverrsnittsundersøkelse). Derfor kan man ikke fra denne studien slutte at drikkeintensitet forårsaker funksjonsnedsettelse.  Det kan være andre faktorer som påvirker både alkoholbruk og fungering, og dermed fører til at man observerer en tilsynelatende sammenheng.

Videre omhandler spørsmålene knyttet til alkoholforbruk siste 12 måneder, mens spørsmålene knyttet til opplevd funksjonsnedsettelse omhandler siste 7 dager. Dette avviket i tidsrom kan føre til at sammenhengen mellom alkohol og funksjonsnedsettelse blir skjevt beregnet, og nyanser i for eksempel alkoholbruken og den tidsmessige sammenhengen med funksjonsnedsettelse går tapt.

Studien gir like fullt grunn til å anta at det er en meningsfull og viktig sammenheng mellom alkoholbruk og fungering i arbeid så vel som fritid som bør undersøkes nærmere. Studier som ønsker å undersøke de sammenhengene som ble avdekket i denne studien videre, bør blant annet undersøke den tidsmessige sammenhengen mellom alkoholbruk og fungering gjennom flere måletidspunkt, og undersøke hvorvidt en eventuell sammenheng påvirkes av andre forhold. Dette kan gi nærmere svar på viktige nyanser i sammenhengen, og gi et mulig innblikk i bakenforliggende mekanismer.

Artikkel i Dagbladet 07.11.17

Les mer om WIRUS-prosjektet.



Dette er en omtale av:

Aas, R. W., Haveraaen, L., Sagvaag, H., & Thørrisen, M. M. (2017). The influence of alcohol consumption on sickness presenteeism and impaired daily activities. The WIRUS screening study. PLoS ONE, 12(10), e0186503.


Trykk her for å lese hele artikkelen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *