I denne studien blant 3278 arbeidstakere i Norge ble det avdekket at drikkeintensitet viste sterkere sammenheng med redusert aktivitetsutførelse enn drikkefrekvens. Hvor mye man drikker ved hver anledning kan være viktigere enn hvor ofte man drikker.
Arbeidsplassen anses å være en viktig arena for å redusere risikofylt alkoholbruk hos ansatte. Denne studien viste at arbeidsgivere arrangerer flest situasjoner med arbeidsrelatert alkoholbruk, og at graden av eksponering øker dersom virksomheten har mange eksterne forbindelser og samarbeidspartnere.
En litteraturgjennomgang av 36 studier av årsaker til frafall viser at lave skoleprestasjoner er den sterkeste indikatoren på at elever vil slutte på skolen. Elever som gradvis har gjort det dårligere på skolen, og spesielt i matematikk, har størst sannsynlighet for å slutte underveis i utdanningsløpet.
En kunnskapsoppsummering som undersøkte effekten av helsefremmende skoler fant at en helhetlig helsefremmende tilnærming, hvor pensum, skolemiljøet og lokalsamfunnet er en del av det helsefremmende arbeidet, kan til en viss grad påvirke elevers helsevaner og -atferd, akademiske prestasjoner og frafall fra skolen.
I denne tversnittstudien var målet å undersøke hvordan et nytt tilbakeføringstilbud for personer med ervervet hjerneskade endret seg i løpet av de første årene etter oppstart. Resultatene tyder på endringer i form av et mer tids- og ressurseffektivt program, med en mer definert målgruppe.
Denne studien belyser 15 lederes erfaringer knyttet til å ha unge med psykiske helseproblemer i arbeidspraksis i bedriften. Lederne beskrev en rekke motivasjonsutfordringer og utfordringer knyttet til kontinuitet i prosessen. Erfaringer med relasjonelle dilemma kom også fram.
En studie som undersøkte fraværsfaktorer blant ansatte som rapporterer høyt arbeidsstress fant at ansatte som slet med alkoholmisbruk i større grad unngikk å gå på jobb enn personer som ikke rapporterte om slike forhold. Ansatte som unngikk å gå på jobb rapporterte også i større grad om dårlige sosiale relasjoner på arbeidsplassen.
En kohortstudie av raskere tilbake-mottakere viste at høye psykologiske arbeidskrav og liten grad av kontroll i arbeidet bidrar til forsinket tilbakeføring til arbeid. Å være i en høybelastningsjobb (høye krav og lite kontroll) reduserer sannsynligheten for å komme tilbake etter sykefravær betraktelig.
I en systematisk kunnskapsoppsummering med 14 studier kom det fram at arbeidsplassintervensjoner er effektive for å hjelpe sykmeldte tilbake på jobb og redusere lengden på sykefraværet. Hvor effektive arbeidsplassintervensjonene er, avhenger imidlertid av årsaken til fraværet.
En litteraturgjennomgang av 22 studier så på faktorer som påvirker tilbakeføring til arbeid etter ervervet hjerneskade. Studien viser blant annet at lengden på behandling etter traumatisk hjerneskade kan forutsi hvorvidt en person kommer tilbake til arbeid.
En svensk tidsseriestudie fra 2011 viser at det er en sammenheng mellom alkoholkonsum, målt i salgstall, og legemeldt langtidssykefravær på befolkningsnivå.
I en kvalitativ studie av lederes rolle i sykefraværsarbeid, svarte 30 langtidssykmeldte og deres nærmeste ledere (n = 28) at beskyttende, problemløsende og kontaktskapende ledere er verdsatte i en tilbakeføringsprosess.
Skandinavisk alkoholpolitikk har tradisjonelt fokusert på regulering av prisnivå og tilgjengelighet. En svensk analyse viser at reduserte alkoholavgifter kan bidra til økt alkoholkonsum, og at en økning i konsum per innbygger kan føre til økt sykefravær.
I denne studien av 2045 skoleelever ble det avdekket at sosiale forhold på skolen viser en sammenheng med elevers tanker om å slutte på skolen. De som syns de fikk lite støtte fra lærere og som opplevde ensomhet hadde i større grad tanker om å slutte på skolen.
En litteraturgjennomgang av 23 studier så på effekten av ulike tiltakstyper for å redusere sykefravær hos personer med depresjon. Studien viser at endringer på arbeidsplassen og kognitiv terapi, tilbudt via telefon eller nett, reduserte sykefravær.
En kunnskapsoppsummering av 27 studier viser at det er en sammenheng mellom alkoholkonsum og sykefravær. Ansatte med høyt alkoholforbruk har høyere sykefravær enn ansatte som drikker mindre.
I en kohortstudie av sykemeldte var sjansen for å være tilbake i jobb tre måneder etter Raskere-tilbake tilbud firedoblet for sykemeldte som opplevde en kombinasjon av lave arbeidskrav og god besultningskontroll. God støtte fra kolleger og ledere tredoblet sannsynligheten for å være tilbake.
En litteraturgjennomgang av 152 studier som har sett på effekten av ulike tiltakstyper for å redusere frafall i skolen, viser at metoden man har brukt for å innføre tiltakene synes å være viktigere enn hvilke tiltak som er iverksatt.
