Om innlegget

Skrevet av:
Publisert: 1. september 2017
Oppdatert: 14. september 2017
Kategori: Blog, Blogg

Samvalg: Hvordan få til informerte helsevalg?

Det har ikke vært vanlig å integrere arbeidsrehabilitering og helsetilbud, hverken innen medisinsk eller psykisk helsevern. De to tjenestene har vanligvis eksistert i siloer, der en silo tar seg av helseproblemene, og den andre siloen av tilbakeføring til jobb. I Norge er det NAV som tar seg av arbeidsrehabiliteringen, mens helsevesenet behandler helseproblemene som fører til fraværet fra arbeid. På tross av at en rekke tiltak har prøvd å bygge bro mellom arbeid og helse i pasientbehandling eksisterer det få eksempler hvor man har lykkes. En av grunnene til dette kan være at vi generelt sett mangler gode modeller for hvordan dette skal gjøres.

Arbeidsrehabilitering faller vanligvis innenfor to ulike tradisjoner. Den første, og inntil nylig den vanligste, er kalt «tren og plasser» (train and place). Innenfor denne tilnærmingen har man fokusert på å forberede klienten til det ordinære arbeidsmarkedet ved å tilby trening av ulike slag, ofte i en tilpasset og skjermet setting (f.eks. arbeidstrening i skjermet virksomhet). Den andre, mer innovative tilnærmingen er kalt «plasser og tren» (place and train). Denne tilnærmingen er helt omvendt. I stedet for å trene og forberede klienten til arbeidsmarkedet, går man direkte ut og finner en ordinær jobb som passer til klientens preferanser, talent og behov med en passende og villig arbeidsgiver. Når klienten har fått jobb begynner treningen i den virkelige verden samtidig som det gis individuelt tilpasset og langvarig støtte. Den kunnskapsbaserte modellen innen denne tradisjonen kalles Individuell Jobbstøtte (Individual Placement and Support, IPS) og ble i utgangspunktet utviklet for å hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser å komme i jobb. IPS integrerer jobbstøtten med psykologisk behandling i stedet for å se dem som separate tjenester, og har blitt mer og mer populær de siste tiårene. Dette er ikke uten grunn; forskning verden over har gjentagende ganger vist overveldende dokumentasjon på at denne tilnærmingen er bedre enn tradisjonelle tilnærminger.

Hva med Norge? Kan den samme modellen virke i et av verdens rikeste land, hvor vi har høy grad av jobbsikkerhet og gode velferdsordninger? Ferske studier viser at den gjør det. IPS ble nylig testet i Norge i stor skala, hvor over 400 pasienter med moderate til alvorlige psykiske lidelser ble tilfeldig fordelt til å motta enten IPS eller ordinær behandling. Resultatene viste at IPS både førte til mer ordinært arbeid og til bedre psykisk helse og livskvalitet for pasientene.

Hvis denne modellen fungerer så godt for mennesker med psykiske helseproblemer, hvorfor ikke også for mennesker med andre helseproblemer? Dette var ideen bak en pågående studie på Oslo Universitetssykehus som tester effekten av IPS integrert med tverrfaglig behandling for pasienter med kroniske smerter. Foruten psykiske lidelser, er kroniske smerter den største årsaken til sykefravær og uførhet i Norge og ellers. Det trengs derfor sårt en god modell for å hjelpe mennesker med kroniske smerter å (gjen)vinne arbeid. Omkring 60 pasienter med ulike former for kroniske smerter er inkludert i studien, og resultatene så langt virker lovende. For første gang blir en kunnskapsbasert modell som integrerer jobbstøtte med pasientbehandling testet i et medisinsk sykehus. På den måten kan denne studien også fungere som eksempel for andre pasientgrupper. Alt i alt viser forskningen klart mot at for å lykkes med arbeidsintegrering bør helse- og arbeidsrehabilitering integreres, og ikke ses som separate og sekvensielle prosesser. Arbeid bør bli vurdert som en del av behandlingen, og ikke kun som et endepunkt etter endt behandling.

Silje Reme er Professor i psykologi på Universitetet i Oslo. I tillegg arbeider hun som psykolog på Smerteklinikken ved Oslo Universitetssykehus.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *