Om innlegget

Skrevet av:
Publisert: 24. oktober 2017
Kategori: Blogg

Digitale fortellinger som forskningsformidling? Arbeid + Helse = Suksess

Å delta i arbeidslivet har stor betydning for de fleste mennesker. Arbeid er identitetsskapende, det innebærer sosial inkludering, bedre økonomi og økt livskvalitet. Derfor er arbeid også viktig for personer med schizofreni.

Schizofreni er en lidelse som ofte starter i tidlig voksen alder, og rammer dermed unge mennesker akkurat når de starter opp i studier eller arbeid. Symptomene på schizofren kan være svært plagsomme. Det kan være å høre stemmer eller føle seg forfulgt. I tillegg til dette får omtrent halvparten apati. Apati betyr tap av initiativ og motivasjon. Man kommer ikke i gang med det man skal, og har mindre glede av det man får til. For de som har apati kan det være vanskelig å komme seg på studier eller jobb, og å gjennomføre dagens oppgaver. Mens et flertall av personene med schizofreni rapporterer at de ønsker å jobbe, er under 20 % i arbeid. Siden schizofreni starter tidlig og rammer arbeidsevne, er det spesielt viktig å tilby gode arbeidsrettede tiltak tidlig i behandlingen.

Jobbmestrende Oppfølgning (JMO) er en modell for kognitiv arbeidsrehabilitering for personer med schizofreni. I JMO-modellen blir arbeidskonsulenter opplært i kognitive teknikker, og tilbyr enten kognitiv trening eller kognitiv atferdsterapi sammen med arbeidsrehabiliteringen. Hensikten er å hjelpe personer med schizofreni mestre sykdomsrelaterte utfordringer på jobben. I tillegg får deltakerne tett oppfølging og jevnlige samtaler med sin terapeut eller fastlege.

Vi har undersøkt om JMO-modellen for kognitiv arbeidsrehabilitering kan bidra til at personer med schizofreni og apati kommer i arbeid, og blir i arbeid. Vi tar med både skjermet og vanlig, lønnet arbeid. Resultatene våre viser at etter 1 år var ca. 75 % av deltakerne i arbeid, og ved 2 år var ca. 60 % fortsatt i jobb. Vi fant ingen forskjell mellom personer med mye eller lite apati når det gjaldt hvor mange som var i arbeid eller kvaliteten på arbeidet. Men vi fant at personer med mer apati jobbet færre timer i uken enn de med mindre apati.

Budskapet fra denne studien er at å tilby en kombinasjon av arbeidsrehabilitering, kognitiv adferdsterapi eller kognitiv trening, og tett oppfølging gjør det mulig for personer med schizofreni og apati å komme i arbeid og å bli i arbeid. De jobber færre timer i uken enn de uten apati, men fungerte ellers i arbeidslivet, og får dermed få tilgang til de sosiale, økonomiske og identitetsskapende godene i arbeidslivet.

Helen Bull er førsteamanuensis og ergoterapeut, og arbeider til daglig ved Høgskolen i Oslo og Akershus.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *